Stikkord: Spette

Tretåspett – Picoides tridactylus

  By Fugler

Tretåspetten har fått navn etter føttene sine, som bare har tre tær. Det er bare hannen, slik som avbildet her, som har gul isse, forøvrig den eneste i spettefamilien som har gul isse. Den hakker tverrgående, tette spor i barken og kan ofte minne om gjenger på en skrue. Det gjør den for å komme til sevje, insekter, og larver i barken som den livnærer seg av i hovedsak. I hekkeperioden foretrekker den gammel granskog, men på grunn av mye hogst og vanskelige forhold kan den nøye seg med andre typer trær også, da helst bar- eller blandingsskog. Den hakker hvert år ut ny trehule, og den legger fra 3 til 4 hvite egg. Den hekker relativt fåtallig her i Sør-Norge, og er ved få tilfeller observert på vestlandet. Fra Trøndelag og nordover er den langt mer vanlig, og flesteparten av dem hekker der. Stand og streifefugl.

tretaaspett-03

tretaaspett-01

tretaaspett-011

 

 

 

Svartspett- Dryocopus martius

  By Fugler

Svarspetten er som navnet sier svart. Hannen er rød fra nebbfestet til nakken mens hunnen bare er rød i bakhodet. Svartspetten er på størrelse med kråke og kan ved første øyekast forveksles i flukt, dog uten lydsammenligninger. For den er ikke vanskelig å høre med sin høye bankende lyd, og trommevirvel som ljomer mellom trær og kratt. Den gjemmer mat i bark, hulrom og sprekker på trærne, og den lager sine egne små huler for matforsyninger. Når den skal legge egg, lager den reirhullet sitt fortrinnsvis i osp, furu eller gran. Og et av kjennetegnene på at det er svartspetthule, er den blanke flekken det stort sett blir etter halen som den bruker som støtte når den hakker. Det er en artig skapning som ikke gir seg før den har nådd målet sitt, enten om den er på matjakt i treets sprekker, eller lager hull til eget bruk. Flere andre arter overtar neste sesong svartspettens reirhull. Svartspetten legger 3 til 6 egg, ruger dem i rundt 14 dager, og svartspettungene er klare for sin første flytur etter 25 til 30 dager.

svartspett-01-mai-08

svartspetthule

Steglevannet på Konnerud i Drammen mai 08

 

 

 

 

 

Spettmeis – Sitta europaea

  By Fugler

Få, om noen, klarer kunststykket denne flotte krabaten klarer, nemlig å klatre nedover trestammen med hodet først. Men sine lette tripp og harde hakking i barken på matjakt så er den lett å oppdage når den er i nærheten. I sprekkene på barken leter de etter mat og den gjemmer mat. De livnærer seg i hovedsak av insekter og andre smådyr som gjemmer seg i treets bark og småsprekker. Men går ikke av veien for noen nøtter, frø og en meisebolle hvis det er tilgjengelig. Spettmeisen er mest å se langs kysten og hekker i Sør-Norge i løv og blandingsskog, gjerne i gamle store trær. Det er en relativt ”nervøs” fugl som spretter og virrer mer enn noen annen, både når den spiser og jakter på mat. Den er heller ikke spesielt vanskelig å kjenne igjen på lyden heller, den lager en gjennomtrengende fløytestrofe tui-tui-tui og enkle korte tvit-tvit-tvit lyder. Spettmeisen er for det meste i Sør-Norge hele året, men noen få trekker mot deler av Europa. Når hekketiden nærmer seg innlosjerer de seg i fuglekasser, gamle hakkespetthull eller andre egnede sprekker i trær, som fylles med barkbiter og hvor inngangen tettes mer eller mindre igjen slik at egg og fugleunger er beskyttet fra omverdenen. Den legger fra 6 til 10 egg som klekkes ette ca 15 dager. Ungene forlater reiret etter ca 25 dager.

spettmeisen-05

spettmeisen-08

spettmeis-02

Noen tips til fuglekasse finner du her…

Flaggspett – Dendrocopos major

  By Fugler

Flaggspettens flotte farger lyser virkelig opp sommer som vinter. Hunnfuglen har ikke den røde nakkeflekken som hannen har. Ungfuglene har rød isse med sort kant, og den røde flekken i nakken kan holde seg en stund, uavhengig om det er en hunn eller hann. Den er en kronisk hakker. Bankelyden kan vi høre på lang avstand, det samme kan man med spettens lokke-rop. Den utfører «trommevirvler» for å markere revir, og skulle den bli skremt eller usikker setter den i gang med en metallisk klang i lydene sine som da er veldig korte. Flaggspettens klatreegenskaper er spennende å observere, den klatrer fast og bestemt mellom stoppene sine for å hakke litt. Flaggspettens hale fungerer som støtte når den klatrer i trærne, og skulle behovet for å klatre nedover et tre melde seg, så gjør den det ved å rygge. Den leter mer eller mindre konstant etter småkryp i barken og trærnes sprekker. Den livnærer seg på vinteren av frø fra kongler og frø fra bartrær. Men den tar gjerne en tur på fuglebrettet i vinterperioden, der den helst forsyner seg av nøtter, meiseboller og fleskebiter. Flaggspetten legger 4-7 egg og bruker aldri det samme hullet i treet som reirplass, hvert år deltar både hun og han i jobben med å lage nytt reirhull i treet. Ungene er klare til å se dagens lys etter 10 til 14 dager og blir flyvedyktige etter ca 25 dager. Flaggspetten holder seg stort sett i sør- og østlandet året rundt, men kan observeres lenger vest og nord i landet.

flaggspett-06012009

flaggspett-01-mai08