Geita brukes som melkedyr, matdyr og kjæledyr. Geitas balansekunster har gjort at dyret kan holdes på små og store gårder med mye ulendt terreng, ei er den kresen i matveien og anses for et rimelig dyr å eie, og har gått under navnet ”fattigmanns ku” i sin tid. Geitemor kalles for geit, mens far kalles bukk og deres barn går under navnet kje eller kid. Og artig nok blir en brunstig bukk kalt for grabukk. Fra gammelt av var geitas beosar (harde hårballer som dannes i magen) ettertraktet som motgift og til ”magisk” medisin. Geita er drøvtygger og foretrekker løv, gress og bark til alle måltider, og med deres klatreegenskaper klarer de å komme til maten på de mest utrolige steder.
Klovene deres har myke puter som gjør at de får godt feste på fjell og i trær. Geita leverer alt fra 600 til 1500 liter melk i året og er i vår tid mest holdt av den grunn. Geita er et meget klokt dyr og kan skoleres til flere av andre dyrs oppgaver på gården – trekke vogner, lære seg å sitte på kommando og å trekke redskaper.
