Den flotte steinkirken på Berg ble etter hvert i dårlig forfatning, som vi vet, og både prest og menighet ønsket seg en ny og mer rommelig kirke. Sogneprest Klem var en forkjemper for den nye trekirken og da han så at målet var nådd skrev han i kaldsboken sin: ”I lengere tid har der været følt et savn av et rummeligere og mer tidsmessig gudshus, og da den kirkelige sans i årene omkring 1870 våknet, og kirkesøkningen blev sterkere, så at kirken søndaglig viste sig for liten, gjordes der alvor av at få den ombyttet med en ny.” I 1876 ble størrelse på kirken og nødvendig tomt vedtatt. Den skulle bygges for et folketall på 1700 og tomta skulle være på 4 mål.
Det går sent med prosessene når viktige avgjørelser skal tas, og det ble mange heftige diskusjoner underveis, blant annet fordi en stor andel av menigheten ønsket kirken nærmere Helgeroa, men tomten ble kjøpt i 1877 av Peder Pedersen Berg og lagt bare et steinkast unna den gamle kirken på Berg. Arkitekt ble Johannes Henrik Nissen og byggmester Mathias A. Olsen. Til slutt ble det endelig bestemt at kirken skulle ligge med tårn og inngang mot vest, slik også steinkirken ligger.
Bøndene ble pålagt pliktarbeid under byggingen, og ble ilagt bot dersom de ikke møtte med mann, dugelig redskap og hest, slik de også ble under andre kirkeprosjekter på den tiden. 30 pliktdager hadde de, men det var flere av dem som måtte jobbe over grensen, og mange her ute har besteforeldre eller oldeforeldre som har vært med å bygge kirken. En av dem som hadde mye å gjøre med byggingen, er Gunnar og Tore Bervens oldefar – Olaves Ekholt. Innholdet i verktøykassa som var med under bygging, er fremdeles bevart.
Gamle kilder forteler at tårnet falt ned under et uvær før det var ferdig oppsatt, og byggmesteren fikk en kompensasjon på kr 200,- for ”tort og svie”. I dag henger det to klokker i tårnet, den gamle fra 1878 og en som senere kom omtrent hundre år senere. Kirketjener Magnar Holm forteller at han gjerne tar med førsteklassinger på omvisning helt opp i kirketårnet og ringer med klokkene. Da kjenner de godt hvordan tårnet svaier, og glemmer aldri at de har vært på besøk i klokketårnet i Berg trekirke. Mange, både store og små, har vært i tårnet og skuet utover Berg – på plankene er det skåret inn og skrevet navn på besøkende og personer som har vært med på reparasjonsarbeider på kirken. Det gir en god følelse av kirkens posisjon i bygda, og generasjoners gang.
Den gangen kirken var ny, var det også mye å stelle med for kirketjeneren. Han skulle sørge for gudstjenestene, legge i ovnene, passe dørene og ellers holde kirken ryddig for vedstykker og kullavfall. I tillegg skulle kirken renvaskes og feies to ganger pr år, skapene skulle pusses og mer til, så det var nok henge fingrene i den gangen også, selv om det ”bare” var 2 kirker.
Berg kirke ble ferdig i tide til konfirmasjon året 1878, og er fremdeles Larviks største trekirke. Den har 500 plasser og er bygget i romantisk stil med vakre, buede blyglassvinduer og kobberbelagt kirkespir. Kirkegården ble ferdig påfølgende sommer, og den har blitt utvidet med nye felt tre ganger etter dette. Omkring 1962 ble det gjort en storopprydding på kirkegården. De store familiegravstedene ble gjort mindre, ved at jernporter og gjerder ble fjernet. Samtidig ble det planert ut og sådd nytt gress.
I kirken finnes det kopi av et brev som sogneprest Klem skrev til biskopen i Christiania den 31. oktober 1878:
”Jeg skulde ikke undlade herved, at underrette Hr Biskoppen om at jeg afvigte 19de Søndag eft. Tref. I Bergs Kirke døbte en ung Pige, Susanne Karette Marie Knudsdatter, 16 Aar gl, født i Eidanger af Forældre, der i mange Aar haver henhørt til Mormonflokken. Hun har i den forløbne Sommer været forberedt sammen med Konfirmanderne, og ere i Besiddelse af god Kristendomskundskab. Forældrerne, der vare medvidende om hendes Forsæt at vilde indtræde i vaart Kirkesamfund, og intet havde havt imod, at hun undervistes sammen med Konfirmanderne ”da hun jo altid kunde lære noget derved” vilde dog ikke meddele deres Samtykke til hendes Daab, og betydedes derfor af mig, at i den Alder, hvori deres Barn nu var, var hendes egen Villie der bestemmede, medens deres Myndighed i denne Henseende, ikke strakte sig du over hendes fyldte 15 Aar. I al Fald Moderen var tilstede i Kirken ved sit Barns Daab, og syntes Handlingen, som jeg bestræbte mig for at gjøre saa Høitidelig som mulig, at gjøre et dybt Indtryk paa den talrigt forsamlede Menighed. Gud give hende Bestandighed i sin Tro, hendes Sjæl til Salighed! Ærb. Klem”
Det var smått med midler å handle inn for til den nye kirken, og det ble spart der det kunne. Imidlertid fikk den nytt døpefat, men isteden for alterklede skulle alterbordet males og dekoreres. Den flotte altertavlen ble flyttet opp til den nye kirken fra steinkirken, og er datert 1580, så noe av det gamle fikk bli med til den nye.
I 1907 ble det samlet inn penger til nytt orgel, som ble laget av orgelfirmaet A. Olsen & Jørgensen i Kristiania for kr 3150,-. I dag står det et nyere og mer moderne orgel i kirken.
Etter lang tids bruk oppdaget Berg menighetsråd i 1970-årene at det var store skader og mangler på kirkebygget og gjorde det klart for kommunen at det nødvendigste måtte repareres hvis ikke kirken skulle bli alvorlig ødelagt. Det ble innvilget kr 400 000,- til istandsetting av bygget, men en arkitekt fra Oslo hadde samtidig utredet kirkens tilstand og kom til at de samlede utgifter ville beløpe seg på kr 2 400 000,-, altså 2 millioner mer enn allerede innvilget. En del av reparasjonene ble utført, men nå begynte tankene om en ny kirke å melde seg hos menighetsrådet, en mer bruksvennlig kirke, og dette ble begynnelsen på den nye Berg arbeidskirke på Søndersrød. I dag brukes Berg trekirke hovedsakelig til begravelser, og står litt ensom og forlatt til fordel for den gamle og den nye.
En stor takk til Magnar for hans tid, velvillighet og kunnskap.
Bildegalleri:
