Månen – Luna

På grunn av små variasjoner av banen rundt Jorden kan vi bare se omtrent 59 % av månen. Så månen har faktisk en side vi ikke kan se her fra Jordens overflate. Det har vært mang en diskusjon og årlange forskninger på hvordan månen egentlig ble til, men det som imidlertid nå i vår tid ser ut til å stemme ”best” ut fra dagens forskningsresultater, er at to planeter kolliderte i solsystemet for ca fire og en halv milliard år siden. Den ene menes å være Jorden, og den andre ble da til månen. Visstnok skal det da i smellet ha vært starten på Jordens opprinnelse – Jorden sprutet ut mengder med flytende masse som på grunn av gravitasjonskraften skal ha samlet seg i bane rundt Jorden og dannet månen over tid. Avstanden fra Jordens overflate og opp til månen er ca 38 4000 kilometer. Så om oldtidens meninger om at månen døde hver natt, eller at solen jaget månen bort, vites ikke med sikkerhet, men det er store antagelser om at dette er feil. Steinprøver som ble hentet fra Apolloferdene i 1969 – 72 viser at månen har mange likhetstrekk i den kjemiske sammensettningen som Jorden, så hvem vet, kanskje er månen en del av Jordens «avfall».

Måneformørkelser forårsakes av at Jordens skygge treffer månen. På grunn av at Jorden og Jordens skygge er langt større enn månen, varer måneformørkelsen lenge, gjerne opp mot fire timer. Den neste måneformørkelsen er 21. desember 2010.

Les om gamle værtegn her…

Dåhjort Dama dama

Dåhjorten er ikke en hjort du møter i den frie natur i Norge, den er importert til landet og er stort sett bare å finne i natur- og dyreparker.  Dåhjorten har rødbrun pels med hvite flekker langs siden og på ryggen. Fargen varierer noe i styrke etter årstiden, og mange av dem har en sort hårstripe langs ryggen og opp i nakken, denne forekommer også i helt lyse farger. Hind eller kolle er kallenavnet på dåhjorthunnen, og hannen går under navnet dåbukk. Dåhjorthunnen er fullvoksen i en alder av tre år og hannen ca fem år, og de veier da alt fra 40 til i overkant av 100 kilo. De går drektige i ca åtte måneder og sjelden får de mer enn en kalv.

Hannen får sine horn i ettårs alderen, dog uten forgreninger, bare helt rette horn. Disse feller han rundt mai måned året etter, og kort tid etter det starter veksten av nye flotte horn som denne gangen får forgreninger, og er ferdig hardnet og utvokst i september.

daahjort-1

Dåhjorten livnærer seg i hovedsak av gress og løvblader om sommeren, og på vinteren går den over til nøtter og bark. Den beiter tidlig om morgenen og sent om ettermiddagen. Etter at maten er inntatt går de inn i tettere skog. Dåhjorten er ganske sky og er ikke lett å komme innpå, de beiter i flokk og er nokså regelmessige i sine beiteturer morgen som kveld.

daahjort

I Brunlanes finner vi disse flotte dyrene i parken til Treschow.