Vestfoldraet

  By Klima,natur og miljø

Vi kan ikke skrive om Brunlanes uten å lage en artikkel om Raet, det er jo dette som gjør distriktet så unikt som det er. Det kalles Vestfoldraet eller bare Raet, den sammenhengende moreneryggen som går gjennom hele Vestfold, fra Horten og helt ut til rullesteinene på Mølen. Her dukker morenen under vann, og kommer opp igjen omtrent 17 kilometer borte, og utgjør da Jomfruland.

Dette var den korte versjonen – den som ønsker å få litt mer inngående kunnskap kan lese videre.

molen-vestfoldraet

Dannelsen av Raet
Vestfoldraet er en del av det såkalte ”Oslofeltet”, et geologisk belte som strekker fra Langesund til Mjøs-traktene i nord-østlig-retning. I øst avgrenses det av Oslofjorden, og i vest av linjen Langesundsfjorden, Kongsberg, Randsfjorden. For 250 millioner år siden var det mye vulkansk aktivitet her, og det kanskje mest solgte beviset på det her i distriktet er den ettertraktede fasadesteinen Larvikitt, som da, forståelig nok, er av vulkansk opprinnelse. Men jordskorpebevegelsene fortsatte og fjellgrunnen sprakk opp. Dette resulterte i det småkollete terrenget i ytre Vestfold, der løsmassene mangler, og noen større dalformer som for eksempel Farris og Larviksfjorden.

vestfoldraet-klipper2

Nå tok naturen seg en pustepause på sånn omtrentlig 200 millioner år, før ting igjen begynte å skje for cirka 2 millioner år siden – selve oppbyggelsen av Raet!

Byggherren var ingen ringere enn isbreen som da dekte Norge. For 18-20 000 år siden lå det et 1 kilometer tykt islag over ytre Oslofjord. 7000 år senere hadde den smeltet litt, og da lå isfronten omtrent her i Brunlanes, som den gangen lå godt under havoverflaten. Klimaet varierte og for 11 000 år siden ble det kaldere igjen, noe som førte til at isfronten stoppet tilbaketrekkingen mot nord, og i de neste 7-800 årene rykket isbreen fram og tilbake flere ganger på grunn av klimavariasjonene. Som en av anleggsmaskinene til Ekvall, skjøv breen morenemasse foran seg, og dette ble en endemorene. På grunn av isens trykk på jordskorpa, ble landet presset ned så havet strakk seg lenger innover. Brunlanes lå faktisk 155 meter under havoverflaten! Der isen med alle sine underliggende steiner gled over fjellknausene, laget den avtrykk i form av skuringsstriper. Typiske overflateformer er for eksempel ”hvalskrottfjell” eller ”rundsva”, som vi kan finne gode eksempler på i nærheten av Raugland. Her finner vi blant annet også jettegryter og sigdformede relieffer.

vestfoldraet-skuringsstriper

Det meste av den store endemorenen som er opprinnelsen til Raet, ble derfor laget langt under havets overflate, da isfronten nådde ut i havet. Nå skjedde ting i litt raskere tempo (nåvel, i geologisk tidsregning i hvert fall). Den tykke isbreen smeltet bort og trykket minket på jordskorpa. Dette resulterte i at landet begynte å heve seg, og den gamle strandlinjen ble liggende høyere enn havnivået. Faktisk har undersøkelser vist at strandsonen flyttet seg 55 meter vertikalt de første 600 årene etter at isen var borte.

For å ta Solum som et eksempel, vet forskerne at strandsonen er mellom 8430 og 9000 år gammel, og at den sto 62 meter over dagens nivå.

Etter hvert som landet steg opp av havet, ble terrenget formet av bølgene. Ra-ryggen har blitt avrundet mye, og kanskje spesielt framsiden mot Skagerrak. Hovedryggen besto egentlig av 1-5 smårygger, men disse er nærmest avflatet gjennom hele Vestfold. Ved Foksrød kan vi derimot se flere smårygger tydelig i bøkeskogen. Da de høyeste partiene av Raet stakk opp, begynte havet å flytte på morenematerialet, enkelte steder mer effektivt enn andre, og noen steder ligger nå bare store flyttblokker og stein igjen (for eksempel Høysteinane på Veldre), alt av grus og sand ble ført langt bort. Dette finmaterialet har vi nå som morenejord på de flate jordene i Brunlanes. Faktisk er det funnet flyttblokker av Larvikitt så langt borte som i England.

vestfoldraet-flyttblokk

Geografisk beliggenhet og fordeling
Ved Mølen er Raet det delt opp i 6-7 mindre rygger. Disse er tydelig atskilt av blant annet oppdyrkede arealer. Videre innover i Brunlanes er det 2 eller 3-delt, og det følger nesten Rv 302 (Brunlanesveien) til sørenden av Hallevannet. Herfra går Raet over Salsås til Høysteinane. På denne strekningen demmes flere små tjern opp (Ulfsbaktjønn, Melautjønn og Steinsholttjønna). Ulfsbaktjønn er det høyestliggende vannet med 135 meter over havet. Og på Salsås er Raet på sitt høyeste, 230 meter over havoverflaten. Farriselva bryter gjennom Raet, men moreneryggen trer tydelig fram igjen i Bøkeskogen. Mellom Bøkeskogen og Bommestad er formene utydelige, moreneavsetningene dekker hele Nanset og deler av Byskogen, så her blir formene utydeligere igjen.

Oppbyggelsen av Raet må ha vært en nokså geologisk «dramatisk» tid for Brunlanes, og man kan bli rent andektig av å trå disse stedene hvor isen la grunnlaget for hele vårt distrikt.

For de som er interessert i ytterligere fakta om hele Raet, anbefales rapporten om Vestfoldraet fra 1978, skrevet av Sigrid Stokke.

Naturlige klimaendringer vs menneskeskapte

  By Klima,natur og miljø

Det skjer mange endringer med klimaet vårt og flere er varslet i årene som kommer, men det underliggende spørsmålet for mange er om disse klimaendringene er en del av en naturlig syklus for jorda, eller om det er oss jordboere som graver vår egen grav. Og hvordan i alle dager kan vi vite hva som er hva?

endringer-lyspare

Den store, stygge ulven sies å være ”global oppvarming”. Altså det som skjer når balansen mellom utgående og innkommende energi til jorda blir forskjøvet. Uten stans får jordkloden og atmosfæresystemet tilført energi fra sola. I perioder varmer den mer eller mindre – avhengig av jordens stilling i forhold til den runde, glødende varmeovnen. Problemene oppstår imidlertid ikke før den utgående energien hoper seg opp i jord- og atmosfæresystemet. Da øker temperaturen på jorda for at energibalansen skal gjenopprettes, noe som igjen har en uheldig dominoeffekt ved at for eksempel vanndampinnholdet i atmosfæren øker og forsterker ”drivhuseffekten”. En annen viktig faktor er følgelig da at også mengden av snø og is på planeten minsker. Dette igjen leder til at jordoverflatens refleksjonsevne endres og mer sollys absorberes av bakken. Dette kalles tilbakekoblingsmekanismer. Menneskenes rolle i det hele er i hovedsak at vi er litt for ivrige etter å produsere mer gass til atmosfæren – drivhusgassen CO2, og dette gjør vi så enkelt som å forbrenne fossilt brensel, som altså er olje, kull og gass.

endringer-isopor

Som nevnt over vet vi at jorda har hatt kalde og varme perioder i sin geologiske historie, og at dette til dels skyldes endringer i jordas stilling i forhold til sola. I virkelig gammel tid hadde forflytning av kontinentalplatene innvirkning på klimaet, fordi det igjen forandret hav- og vindstrømmene. Effekten ble deretter forsterket av naturlige tilbakekoblingsmekanismer. Ok, så da kan vi puste lettet ut med god samvittighet – dette har altså skjedd før også! Men la gå, vi vet at menneskene slipper ut store mengder klimagasser og vi vet også at de bidrar til å varme opp atmosfæren. Jeg vil tro at akkurat det er udiskutabelt. Kanskje er det også slik at disse endringene er små i forhold til de naturlige endringene som ville oppstått uansett.

endringer-ball

Dessverre finnes det nokså gode beviser for at menneskene står bak den siste tids endringer. Oppvarmingen av jorda de siste hundre årene er så stor og så rask at det er forsvinnende lite trolig at det bare skyldes naturlige årsaker. Hvis man legger godviljen til kan man forklare mye av oppvarmingen i første halvdel av forrige århundre bare ved naturlige faktorer, men beklageligvis ikke i andre halvdel. Vi vet at det meste av oppvarmingen de siste femti årene skyldes økt innhold av klimagasser i atmosfæren, noe som uomtvistelig kommer av menneskelige aktiviteter.
Dersom vi kunne se jordkloden utenifra og se alt som forflytter seg til lands og til vanns ved hjelp av fossilt brensel, alt som produseres hver eneste dag, alt som forbrukes hver dag – og ikke minst – alt som kastes hver eneste dag, tror jeg vi ville sett livene våre i et annet perspektiv. Man har jo også faktoren med overbefolkning av jorda og med tanke på at hvert nytt menneske skaper mer CO2 til atmosfæren, bør kanskje flere land vurdere ettbarns-politikk. Ja, kanskje det bør bli slik at man må velge mellom å sette et nytt familiemedlem til verden og ha hytte på fjellet? Eller er det mer naturlig å gjøre noe med menneskenes skjødesløse forbruk og produsering av gasser, for det er ikke til å komme unna at de menneskeskapte klimaendringene er vi selv skyld i og dermed noe vi selv bør kunne gjøre noe med.

endringer-olboks

Man må altså se på de underliggende trendene for å skille observerte hendelser av menneskeskapte klimaendringer fra observasjoner av naturlige endringer. Heldigvis lar det seg altså ikke bevise…  

 

 

Klima- og vegetasjonshistorie

  By Klima,natur og miljø

Klima former natur, folk og levevilkår – over hele planeten. Også i Brunlanes har klimaet variert mye over tid (Vestfoldraet), og vi kan vel trygt slå fast at det gunstige kystklimaet er en av årsakene til at det er funnet spor etter bosettinger fra steinalderen ved Pauler (12.000-11000 år f.Kr.). De varme og fuktige somrene her ute, ga rike muligheter for jakt og fiske, og skogen ga både beskyttelse og materiale til båtbygging og redskaper.

Det skulle gå enda et par tusen år før kunnskap om korndyrking og husdyravl kom til våre trakter. Klimaet som da var varmere og tørrere enn i dag, ga greie vilkår for de første ’bøndene’ på Neset, men da som nå var det nærmest ikke mulig å livnære seg bare av dette. De måtte være både bønder og jegere for å skaffe nok mat til seg og sine, på grunn av manglende kunnskap om godt jordbruk. I bronsealderen ble bare den beste og mest næringsrike jorda brukt til åker, noe som førte til at det ble et oppstykket jordbruk med mange små åkerlapper.

aaker

I jernalderen forverret klimaet seg og de lyse eikeblandingsskogene ble fortrengt av blant annet bøk. Rundt 500 år f.Kr. ble det også en ekspansasjon av gran, men det antas at mye av den ble fjernet på grunn av granas flatrotsystem som stjeler næring til og med i det øvre jordlaget, og kan som ødelegge for plantelivet generelt.
Da gårder og åkere ble liggende øde etter svartedauen, ble det gode vekstvilkår for bjørk og osp, og etter hvert også gran og bøk i engene. Mange av gårdene ble liggende lenge øde, og det tok lang tid før all dyrkbar jord var i bruk igjen. I dag er Brunlanes jordbruksdistriktet framfor noen, med mange tusen års tradisjon.
I middelalderen ble det for alvor oppdaget hvordan de kunne få lønnsomhet ut av trærne i Brunlanes. Det ble hogget enorme mengder tømmer på Raet, og mye av dette ble eksportert til England, Danmark og kontinentet for øvrig. Da det begynte å bli lite skog her, fortsatte hogsten oppover i Kjose. I 1560 kom det faktisk påbud om å stoppe hogsten, i 1690 totalforbud mot hugging av eik, og i 1724 mot hogging av bøk. Noe senere ble totalforbudet opphevet mot at det ble plantet nye trær. En periode bestod altså skogene her i søndre Vestfold av en nokså glissen ungskog, og for å beskytte de unge og sårbare trærne, ble det påbudt å bygge steingjerder. Ja, faktisk ble det utdelt en pris til dem som la opp flest lengdemeter.

32

Etter hvert som industrialiseringen har gått framover, har både naturen og jordbruket forandret og fornyet seg. Blant annet i form av flere sammenhengende jorder hvor det før var skog eller beiteområder, kunstgjødsling og kjemiske midler. Skogene har måttet vike plass også for veier, bebyggelse og utviklingen ellers, men fremdeles kan vi finne store, nærmest katedralske, skogsområder. Blant annet har vi en stor furuskog ved Søndersrød og bøkeskogen på toppen av Raet.

Men til tross for den industrielle utviklingen har Brunlanes en helt spesiell natur med en artsrik flora. Faktisk har grove overslag talt mellom 500 og 600 plantearter her ute! De lange og varme somrene og de milde og snøfattige vintrene, kombinert med den gunstige nedbørsmengden, har gjort at flere varmekjære arter vi ikke finner mange andre steder i landet, har fått utbredelse her. Den næringsrike jordbunnen på Raet og Mølens tørre og barske natur, gir også muligheter for rik vekst. I tillegg kommer de sjeldne artene som innførselen av korn til jordbruket og tømming av ballastvann i havnene førte med seg.

I dag kan vi finne spisslønn, hassel, gråor, svartor, bøk, ask, eik, lind og alm i skogene våre. Alle disse regnes som edle løvtrær. Disse løvskogene vokser i varme, næringsrike sydskråninger og er sjelden store i omfang. Av undervegetasjon her finner vi gjerne de vakre blåveis- og hvitveis-teppene om våren, enkelte orkideer og flere gresstyper. I barskogene er det som regel ikke all verden å finne av spesiell undervegetasjon, men det kan nevnes at barlind faktisk er funnet her. På Raet er det også registrert den fredede planten misteltein, som er en svært varmekjær plante.

Det største antallet arter finner vi likevel på bakker og knauser, i skogkanter og i bekkefarer, lett gjenkjennelige er for eksempel stemorsblomst og den fargesterke blodstorknebb. Når det gjelder såkalte ugressplanter er det mange av disse artene som har gått kraftig tilbake, mest skyldes dette jordbrukets bruk av ugressmidler. Floghavre og gullkrage har i årevis vært plagsomme innslag i bøndenes åkere, men finnes ikke lenger i utbredt antall. Enkelte steder kan man fremdeles finne en og annen valmue og kornblomst.

blodstorknebb

I strandmiljøene finner vi mange typer gress og siv, og spesielt på Mølen er det store forekomster av strandkål og slåpetorn. Den helt spesielle naturen her ute kan fortelle oss mye om hvordan klimaet påvirker og former naturen – fra de laveste og mest hardføre plantene i ytterkant mot havet, til de større trærne litt innover i området som ligger mer beskyttet mot vinden og saltvannet. Noe som skaper et riktig eldorado for de tusenvis av trekkfugler som raster her om våren. Våtmarksområdene (for eksempel i Kjose) er groplass for utallige gressarter og hekkeplass for mange fugler.

strandkaal

Ved Bakkanetjern har vi den eneste ”bærlyngblandingsskogen” i distriktet. Gran og furu er de treslagene som dominerer i slik skog, som representerer en overgang mellom de typiske furuskogene og de typiske granskogene. I undervegetasjonen finner vi både skinntryte, tyttebær og blåbær.

Det spesielle klimaet kombinert med Raet, har skapt helt spesielle vekstvilkår for plantelivet i Brunlanes, og heldigvis er store områder allerede vernet slik at de neste generasjonene også kan få ta del i denne vakre naturen. Dersom vi evner å ta vare på den, vel og merke…

velvet-tre

 

 

 

Vannets evige kretsløp

  By Klima,natur og miljø

Kystklima finner vi langs alle hav i hele verden, og det er en viktig faktor for mange næringer og friluftsentusiaster i Brunlanes. Her, som alle andre steder på Jorda, består mennesket av over 60 % vann, og vi er helt avhengige av vannets kretsløp som gir liv på den blå planeten vår. Så mye som 71 % av Jorda er dekket av hav, og faktisk utgjør det 97 % av alt vannet vi har på planeten, flytende, fast eller damp. Det forteller oss at her sør i Vestfold har vi et helt annet klima enn de for eksempel har i Nord-Norge.

 vannsprut

På grunn av at temperaturen i overflatevannet endrer seg sakte gjennom året, forårsaker dette en forsinkelse langs kysten i temperaturendringer, og vi får sjelden brå forandringer i temperatur i de ytre kyststrøkene. Sommerstid er det gjerne litt kjøligere langs kysten enn det er i innlandet på grunn av vannets kjølende effekt, og vinteren blir litt mildere på grunn av vannets oppvarming av kyststrøkene. Vi får en mildere og en mindre temperaturendring langs kysten (maritimt klima) enn vi har i innlandet (kontinentalt klima).

Langs kysten får vi også mye høyere luftfuktighet enn i innlandet og i fjellområdene. På den måten kan vi dele kystklimaet opp i fire årstider: Om våren øker varmen fra sola og snøen forsvinner. Landområdene varmes raskere opp enn havet, noe som fører til en mild og nokså tørr luft i distriktet vårt. Om sommeren forblir det gjerne varmt og vått ved kysten, mens det om høsten – når landområdene kjøles raskere ned enn havet – raskt blir kjøligere, samtidig med høy fuktighet og mye vind. Vinteren er nokså stabilt kald, bare påvirket av havstrømmene som av og til fører med seg varm luft, og det er gjerne mindre snø og is enn i innlandet.

 molenvinter

Sola er initiativtakeren til vannets evige kretsløp, og flytter vann fra et reservoar til et annet. Solvarmen gjør at det stadig skjer en fordampning til atmosfæren, der dampen blir til skyer som igjen kommer ned til jordoverflaten som regn, snø eller sludd. Når vannet er vel nede, renner det ut i elver og bekker som finner veien tilbake til havet. Dette er et lukket kretsløp, og den totale vannmengden på Jorda er rimelig konstant århundrer igjennom. Men det er enorme dimensjoner på dette systemet, faktisk så stort at over 30 % av all innstrålt solenergi går med til å drive det rundt.

Alt liv på denne planeten er avhengig av varig tilførsel av vann, og på alle nivåer kommer det levende organismer inn, fra de minste planterøtter til de største dyr. Men hva vil skje om menneskene ikke klarer å forandre på de klimaendringene vi har skapt? FNs klimapanel har slått fast at av de 12 siste årene har 11 av dem vært de varmeste siden 1850. Mellom 2030 og 2050 vil det antagelig være 3 graders økning av temperaturen i atmosfæren. Allerede nå er det observert betydelige forandringer i alle hav og på alle kontinenter – for eksempel at isen smelter i Arktis og på isbreer over hele verden, faktisk har det aldri vært så lite is i Arktis som nå og fortsetter det slik vil det være isfritt på Nordpolen sommeren 2040… Videre, økt vannføring i elver og vassdrag, og økte temperaturer i alle innsjøer. Dette igjen har ført til forandringer i både flora og fauna, som ”ikke utelukkende” har vært positiv.

boelgemolen

Temperaturstigningen bare de siste 100 år har vært på 0,7 grader, noe som i første omgang ikke høres så voldsomt ut. I praksis har det faktisk ført til at havnivået allerede har steget med 17 centimeter – noe som utgjør 61 millioner milliarder liter mer vann i verdenshavene. Dersom grønlandsisen smelter vil havnivået stige med 7 meter! Det er et skremmende scenario og verdt å tenke på om man fremdeles ønsker å bevare den unike naturen her ute – og på resten av den blå planeten…

 

 

Høst

  By Klima,natur og miljø

I Norge er vi så heldige å ha 4 årstider med vekslende vær. Vår og sommer regnes som de lyse og ”glade” periodene, mens høst og vinter ofte beskrives med negative ord – vått, kaldt, hustrig, vindfullt, glatt og isete. Uansett hvilke ord man måtte velge for å beskrive årstidene, kan det være til ettertanke at sommeren antagelig ikke hadde virket like fantastisk om vi hadde hatt den hele året. Naturens egen syklus er utrolig omfattende og fascinerende, et maskineri ingen av oss vanlig dødelige hadde maktet å organisere: På grunn av vinteren får vi den smeltende, løvsprettende og spirende våren som neppe er flottere i noe annet land. På grunn av at våren vekker til live alt sovende og hvilende, og varmer opp luft og vann, får vi den skjønne sommeren med de flotteste farger og bugnende frukthager. Hadde det ikke vært for sommerens gode vekstvilkår, ville vi heller ikke fått de vakre og unike høstfargene som kler landsdelen vår i de omtrent 55 dagene i året man kan kalle høstdager. Men hvordan skjer egentlig dette fargebyttet i klesdrakt?

roede-nerver

Planter er definert som grønne vekster som lever av sollys. De har mange bestanddeler, og særlig bladene inneholder viktige elementer – fargestoffer, for eksempel klorofyll (et porfyrin) som gjør at plantene er grønne om sommeren. I tillegg har de to viktige fargestoffer til som gir gul, oransje og rød farge (karotenider), og flavonoider som gir rødt, purpur, blått og magenta. Når klimaet forandrer seg på sensommeren og plantene får mindre lys og varme på grunn av lengre netter, brytes klorofyllet ned og grønnfargen forsvinner. Dette gjør at karotenet som har ligget usynlig under grønnfargen hele sommeren kommer til syne, og gjør at bladene nå ser gule ut. I vårt distrikt får vi ofte flotte høstfarger fordi vi først har tørre, solrike dager som går over i kalde og frostfrie netter. Har vi en nokså fin høst med mye sol og tørre dager, kommer også rødfargen fram i plantene – fargestoffet antocyan, som blant annet er det stoffet som får fram fargen i røde roser.

roedt-blad

Bladene produserer sukker, eller glykose, om dagen, og når vi har kalde netter forhindrer det at stoffene forsvinner fra bladene. Hvis saften i bladene er sur, vil vi få se den klare rødfargen, men dersom saften er søtere heller fargen mot purpur. 

loenn

Forskerne har for lenge siden kommet fram til hvordan denne fargeforandringen finner sted, men har fremdeles ikke løst gåten om hvorfor. Forskjellige teorier er selvsagt framlagt. En av disse er at de mest fargesprakende plantene signaliserer at de er sunne med et sterkt forsvarssystem til å håndtere skadedyr som lus. Faktisk er det dokumentert at lønnen som ofte har de flotteste og sterkeste fargene, er det treet som er minst plaget av lus og andre insektfiender. En annen teori går på at de røde fargestoffene (antocyanidene) beskytter klorofyllet i bladene mot solbrenthet, og at de kanskje trenger ekstra av dette om høsten. Det er nemlig om å gjøre for plantene å bevare så mye av nitrogenet i bladene som de overhode kan, slik at dette kan sendes til vev inni treet og bevares til neste vår.

hostfarger-tre-vann

 
Kanskje en gang vil menneskeheten få kunnskap om hvorfor plantene vi omgir oss med bruker sine siste uker i vekstsesongen til å forandre grønnfargen til vakre høstfarger, før bladene visner og ender sine levedager på bakken.

 

 

Trærnes ”ville” vekst

  By Klima,natur og miljø

Ikke alle legger merke til eller reflekterer over hvordan naturen formes og vokser rundt oss. Men tar man en nøyere titt på dette kan man oppleve det mest utrolige og artige bare ved å se på trær. Trærne vokser sakte, så prosessen er lang og tidkrevende, og det er mange faktorer som spiller inn for å få et helt ”rett og majestetisk” tre. De formes etter vær og vind, og kan bli de flotteste skulpturer. De formes også etter hvordan vi mennesker tar vare på og steller dem. Kapper vi en grein vokser ut en ny en tid etter, som kanskje vokser litt ”motsatt” av de andre. 

Klimaet spiller også en stor rolle for alt som spirer og gror rundt oss. Er det et år med mye kulde, lite nedbør, tørr luft og lite sol, vil ikke naturens vekster vokse like fort om det var godt med nedbør, moderat med sol og mild vinter. Vandalisme og utenksomhet er også faktorer som hindrer videre normal vekst for trærne. Så husk det neste gang du kutter en grein eller tynner ut trær i hage og park.

Her følger noen eksempler på vekstretninger og former:

treetsvillevekst-03

treetsvillevekst-02

treetsvillevekst-01

treetsvillevekst-04

treetsvillevekst-17

treetsvillevekst-16

treetsvillevekst-15

treetsvillevekst-13

treetsvillevekst-12

treetsvillevekst-10

treetsvillevekst-18

 

 

 

Værtegn

  By Klima,natur og miljø

Spå været selv med værtegn
Å spå været uten et eneste instrument for hånden er ikke enkelt, og mange av værtegnene som finnes fra gammelt av og fra nyere tids forskning og observasjoner, stemmer heller ikke alltid. Selv de mest moderne værstasjoner med satellittbilder og andre prognoseverktøy tar stadig ”feil” av været. Luftstrømmer, opp- og nedvinder, og andre betydningsfulle endringer gjør at det er vanskelig å forutse været 100 % til en hver tid.

edder-varsle

De gamle værtegnene forteller om enkle ting som at når regnet nærmer seg, vil man ikke se edderkoppen komme fram for å ordne sitt nett, og at maurene tetter igjen sine dører og ganger i maurtuen sin. Ring rundt månen forteller om nedbør eller værendring. Går solen ned i et skylag i vest på en ellers klar og skyfri himmel, vil skyene trekke inn i løpet av natten og nedbørsmuligheten er stor.

Et ikke ukjent værfenomen er væromslag etter torden. Vi opplever at luften blir ”renere”, temperaturen synker og fuktigheten avtar. Det er når den kalde og varme luften møtes at vi får torden, energien som da utløses kan være kraftig og kan vare i timer. Og værtegnet for dette er som regel at luften er veldig lummer og man kan kjenne lufttrykket. Skyene danner veldig mørke og tykke lag, og en ny luftstrøm kommer gjerne inn over området. Kanskje med sterke vinder og vekslende temperaturer.

Det er også andre dyr i naturen som kan gi oss pekepinn for været i morgen, det sies at når svalene flyr høyt blir det pent vær, flyr de derimot lavt om kvelden meldes det regn. Grunnen til at de endrer høyde er at de er på insektsjakt. Og insektene endrer høyde med trykket i luften, fordi de er vare for luftfuktigheten. Når luftfuktigheten stiger, søker insektene mot luftlag med mindre fukt, da oftest i lavere luftlag, og som kjent følger da svalene etter for å få seg en matbit. Flyr svalene høyt, varsler det om pent vær dagen derpå.

svale-tegn

Samme fenomenet finner vi hos myggen, den flyr lavere og lavere etter som luftfuktigheten synker nedover mot bakken, og du har selv kanskje opplevd at myggen holder seg i bakkenivå og ”plager” leggene dine, uten at de er opp i skulderhøyde. Dette varsler veldig ofte at nedbøren er nær. Er man i fjellet og ser sauer på beite, kan man observere at de trekker ned mot lavere områder når nedbør er i anmarsj. Det sies at de er veldig fintfølende og observerer vindøkninger og endringer i luftfuktighet tidlig, og i god tid før vær endringene skjer. De trekker ned i lavereliggende områder som kan skåne dem for vind og tåke.

dsc_32392

Skulle du se en sort skogssnegle ute på vandring på kveldstid, varsler det om dugg eller regn i løpet av natt-timene. Det samme gjelder visst for fluer og andre flygende insekter; gjemmer de seg oppunder kledningsbord eller andre steder de kan finne ly, varsler de nedbør. Er de derimot i full vigør og ”surrer” rundt, er værutsiktene gode. Drar biene tilbake til kubene sine er det også et «godt» tegn på regn og nedbør innen kort tid, samme hvis frosken trekker på land.

Det sies også at regnfull oktober bringer stormfull desember, og at stormfull oktober varsler en mild januar måned. Kraftig vind i mars og regnfull april gir oss en flott mai måned med mye godt vær og lite vind.
Ligger det snø på trærne 25. desember varsler det om godt værår, og været den 27. desember viser oss været for den kommende måned.

vaertegn-sno

Den 13. januar i snøvær kan fortelle oss at det vil komme tjue snøfall før sommerdagen 14. april.
Og slik kunne man sikkert fortsatt i det uendelige, men nå har vi litt å se etter når vi lurer på været for neste dag. Det er ikke godt å vite om alt stemmer, men kan meteorologene ta feil så kan vi også.

Lykke til med været hvor du enn måtte befinne deg!

 

 

Årringer

  By Klima,natur og miljø

Ringene man kan se i tverrsnittet av trestammen, er det som kalles årringer. Ringene forteller ganske mye om klimaet og ikke minst hvor gammelt treet er. Hver ring regnes som ett vekstår, og til eldre treet blir, dess lettere å se tilbake på vekstvilkårene og klimaendringer fra treets opprinnelse.

aarringer-ca-100aar

Er det dårlig vekstvilkår et år, vil treet ha smale ringer, er det gode vekstvilkår vil ringene være bredere. Fukt, temperatur og lengden på sesongen avgjør ringenes tykkelse. Vi kan se ringer som er smale, og dette forteller oss gjerne at dette året var det relativt lite luftfuktighet og lite nedbør, samt at temperaturen kan ha vært lav. Brede/tykke ringer kan gi indikasjon på at det har vært rikelig med nedbør, luftfuktighet og kanskje en lang vekstsesong. Så treets ringer gir mange indikasjoner for klimaets endring i årene treet har levd. Andre trær i samme området vil sannsynlig ha samme årringer og inneha samme fakta og opplysninger i ringene.

aarringer-ca-600aar

Trærnes årringer er ikke de eneste i naturen som kan fortelle om oss om klima og endringer opp gjennom årene. Forskere leser og studerer koraller, isbreer, havskjell, sandyner og havbunner. Det letes stadig etter nye kilder for klimainformasjon.

 

 

Drikkevannet

  By Arkitektur - Design, Historie

Allerede i 1869 kom den første organiserte vannleveringen i Larvik. Det ble da tappet vann fra Kleivervannet, fraktet i rør ned til Farriseidet, så videre ned til Langestrand og derfra til dampskipsbrygga ved Storgata. På disse stedene var det oppført vannposter. Fra starten og fram til rundt 1900 da produksjonen av støpejern på Treschow Fritzøe startet, ble vannet fraktet i trerør.

farris-vannverket-02

Nå viste det seg tidlig at Kleivervannet ikke hadde så høy kvalitet som ønsket og påkrevd av en drikkevannskilde, og ganske tidlig fikk det tilnavnet ”Kleiverakevitt” på grunn av myrsmaken. Dette til tross for at Norges første vannbehandlingsanlegg ble laget nettopp til Kleivervannet. Vannrensingen var så enkel som at vannet ble filtrert gjennom et sandfilter før det ble sendt ut i vannledningsnettet. Smaken var nok ikke like enkel å rense, slik man kan med dagens teknologi.

gopledalvv-gammeltfoto

gopledalvv-gammeltegning1

gopledalvv-gammeltegning2

Langestrand får snart en av vannpostene sine tilbake etter utbyttingen av vann- og kloakkledninger i bydelen. Vannposten blir da å finne i sin opprinnelighet ved Brønngata 6. De eldste rørledningene i støpejern ble fjernet herfra i 2007 i forbindelse med oppgraderingen.

Ulfsbakk ble i 1885 tatt i bruk som drikkevannskilde, og i 1925 ble også Langevann koblet sammen med Ulfsbakk via Langevannstunnelen. Vannpumpene og tunnelen ble driftet av Larvik brannvesen.

ulfsbakk-pumpehus

Farriseidet og noen andre områder rundt Langestrand, hadde vann fra Ulfsbakk fram til 1985/86, før de ble koblet på vannledningen fra Farris. Øvre Langestrand og øvre del av Farriseidet, samt Veldre, får i dag vann som først er innom styrebassenget på toppen av Tvetenebakken, altså 125 m.o.h. Et høydebasseng er under bygging på Ra, som skal være på 3000 m3, slik at også Veldre får bassengvann. Den praktiske forskjellen på bassengvann og vann som går gjennom pumpe, er at vannet ikke blir berørt dersom strømforsyningen blir borte.

vannverket-tvetene

Hovedvannledningen fra Gopledal og ut til Dolvenhøyda vannbasseng fraktes i dag via 500 mm vannrør, som forsyner Tvedalen, Helgeroa, Nevlunghavn og Stavern med vann fra Farris. Totalt finnes det ca 500 kilometer med vannrør i Larvik kommune!

vannbassengdolven

Kjose har siden slutten av 80-tallet hatt egen pumpestasjon på Omsland for øvre del av Kjosebygda, mens nedre del av Kjose får vann fra en pumpestasjon som ligger ved Tyskhusbakken, og har vært driftet siden tidlig på 80-tallet. Før den tid fikk beboerne vann fra egne brønner. Vassvik har fremdeles egne pumper eller brønner, og likeså den delen av Sky som ligger etter Sky skole.

Tvedalen hadde fram til 2003 bare tilgang på brønnvann, men ble så koblet til Farrisvannet.
Allerede fra 1894 hadde Stavern sitt eget lille vannforsyningsnett fra et støpt vannbasseng ved Varden. I 1937 ble dette erstattet med et nytt basseng på toppen av samme høyde. Under krigen gravde tyskerne ned vannledning fra Hallevannet og ut til Stavern, som dekket store deler av Stavern og deler av Brunlanes. Denne vannledningen ble i 1962 fornyet i samme rørgate. Rørgaten var i full drift frem til 1986/87, og fremdeles er korte strekk av denne ledningen i bruk.

gopledalvv-gammeltrorhele

Hallevannet fungerte som drikkevannskilde for Stavern fram til 1997 gjennom vannstasjonen på Åres, men fikk da vannet via vannposten på Dolvenhøyda. Etter dette tok Larvik og Omlands Vannverk over vannforsyningen for hele storkommunen. Larvik og Omlands Vannverk er et samarbeid mellom kommunene, Larvik, Brunlanes, Hedrum og Tjølling. Dette samarbeidet startet så tidlig som i 1949, og fra 1952 forsynte de alle de tilknyttede kommunene med drikkevann – med unntak av deler av Brunlanes, som var tilknyttet Brunlanes sitt eget vannverk fra sørvest siden av Hallevannet, og Stavern. Først i 1986 gikk BSA og BSV (Brunlanes og Stavern Avløp, og Brunlanes og Stavern Vannverk) inn i Larvik og Omlands Vannverk, da høydebassenget på Dolvenhøyda kom i drift.

vannverket5

 
Vannverket på Gopledal ble fornyet og modernisert i år 2000 og leverer nå vann til alle tilkoblede husstander i Larvik kommune.

_________________________________

Vestfold Interkommunale Vannverk
Farrisvannet har et stort nedbørsfelt som Vestfolds største innsjø, og det er ikke bare Larviks befolkning som får vannet sitt herfra. Vestfold Interkommunale Vannverk leverer vann til ti kommuner: Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand, Stokke, Re, Hof, Andebu, Nøtterøy og Tjøme. Dette betyr at Farris er drikkevannskilde for omkring 200.000 mennesker i Vestfold og deler av nedre Telemark. Det er altså et enormt nettverk av rørledninger som er strukket ut i hele fylket, for å skaffe innbyggere og næringsdrivende kvalitetsvann. Bare hovedledningen fra Farris til Horten er på vel 50 kilometers lengde, og har avgreininger til blant annet Sandefjord, Nøtterøy, Våle og Ramnes.

vestfoldinterkommunalevannverk-01

Den største pumpemotoren pumper over tusen liter i sekunder, og gir cirka 90.000 kubikkmeter vann i døgnet. Som Gopledal vannverk, henter Vestfold Interkommunale Vannverk vannet på rundt 40 meters dybde, og det fraktes herfra uten pumper eller hjelpemidler opp til VIV, via 2 rør på 1000 mm til inntakskammeret. Derfra går vannet inn i en 3,6 kilometer lang fjelltunnel. Ved tunnelens uttak ved Lågendalen, føres vannet igjen inn i 2 GRP-rør (glassfiber) på 1000 mm, som ender opp hos VIV på østsiden av Lågen. De store vannledningene er altså gravd ned under Lågen. Det finnes også en pumpestasjon ved elvebredden som kan hente vann direkte fra Lågen, som skal fungere som er reservevannskilde ved behov. Så langt har ikke behovet meldt seg, men løsningen er intakt og klar til bruk.

 

 

Gopledal Vannbehandlingsanlegg

  By Arkitektur - Design, Historie

Som nevnt i Drikkevannet ble Gopledal Vannbehandlingsanlegg ferdigstilt i år 2000. Bygget ligger nokså godt gjemt ved vannkanten av Farris, Larviks drikkevannskilde, og som årstallet for byggingen tilsier, er det et moderne bygg med avansert datastyring og oversikt. Utvendig er bygget dekorert av billedkunstner Grete Lis Bibalo, og fasadeplatene er av lys larvikitt. Anlegget eies av kommunen, og driftes av vannverket.

farris-vannverket-front

Vannverket må hele tiden forholde seg til forskrifter, lover og direktiver, for eksempel Drikkevannsforskriften av 2002. Den har til formål ”å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensing av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende.”

vannverket-data

Det vil si at vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker. Forskriftene angir visse parametere som skal sikre vannkvaliteten, og disse skal kontrolleres og vurderes kontinuerlig.

Vannverkseier skal også gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner, for å sikre levering av tilstrekkelig mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Innunder dette med vannkvalitet, kommer selvfølgelig skadelige mikroorganismer, parasitter, virus og bakterier, samt kjemisk forurensing. Vannverket forsøker å jobbe etter føre-var-prinsippet og har allerede to barrierer hvor disse ikke skal kunne slippe igjennom. I tillegg tester de stadig ut nye metoder for å sikre god vannkvalitet til forbruker, i disse dager prøves det ut en tredje barriere ved et UV-filter, hvor vannet belyses av UV-stråler før det passerer ut.

gopledalvv-uv

En gang i uka sendes vannprøver til analyse ved et laboratorium i Larvik, men hele tiden foregår det såkalte ”online-målinger” av vannet. Både ved bassengene og på det interne laboratoriet. Dette gjelder for eksempel fargetall og surhetsgrad. Ph-verdien på vannet er 8 når det forlater behandlingsanlegget, og vannets turbiditet (klarhet) den dagen vi var på besøk, var helt nede på 0,02. Kravet er under 0,4, men enkelte ganger slår ikke engang fargetallene ut på måleinstrumentet på Gopledal. Når det gjelder koliforme bakterier, altså bakterier som stammer fra avføring fra mennesker eller dyr, ligger målingene på 0 pr 100 ml.

vannverket-lab

vannverket-urens-renset

Gopledal Vannbehandlingsanlegg er som eneste norske vannverk ISO-sertifisert, i to kategorier: ISO 9001:2000 (kvalitet) og ISO 14001 (miljø). Dette forteller oss at drikkevannet som kommer gjennom kranene våre fra Farris har god kvalitet. Faktisk vant vannverket 1. plass i regionskonkurransen for Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, i 2003 for beste drikkevann.

Vi som får levert vann i springen, enten hjemme eller på arbeidsplassen, er forbrukere. Som ved alle andre forbrukerkjøp, gjelder også her Forbrukerkjøpsloven av 2002. Forbrukerombudet har faktisk slått fast at de som er misfornøyde med kvaliteten på drikkevannet, kan stevne kommunen for Forbrukertvistutvalget. Heldigvis ligger Gopledal vannverk langt foran sine konkurrenter når det gjelder levering av god kvalitet på drikkevannet.

gopledalvv-diplom

 

Vannproduksjonen
42 meter under Farrisvannets overflate ligger inntaksrøret til Gopledal vannbehandlingsanlegg. Herfra fraktes råvannet inn til en grovsiler, deretter pumpes det 8 meter opp av 3 pumper. På dette tidspunktet har vannet en surhetsgrad på 6,5 og kravet til drikkevann er ph-verdi 7,5-8.

vannverket6

vannverket14

Når vannet er vel inne i det nye vannbehandlingsanlegget, tilsettes jernklorid for å surne vannet, slik at de ørsmå partiklene av humus-stoffer skal klumpe seg sammen og bli lettere å fjerne.

vannverket15 

Deretter strømmer vannet til 6 basseng bestående av to-media filtre. Her skal det igjennom et 50 centimeter tykt sandlag, 70 centimeter tykt lag av kull og 1600 dyser i hvert basseng. For å illustrere mengden utgjør det 25 tonn sand, 15 tonn kull (antrasitt), i tillegg kommer 15 tonn støttelag. I denne renseprosessen blir de små klumpene som består av organisk materiale, partikler og humus, fjernet, slik at vannet blir fargemessig rent.

vannverket12

gopledalvv-kull

Hver tiende time settes det full sirkulasjon av luft i filtrene, og vannet pumpes opp slik at filtrene renses for partikler. Dette vannet føres så til et slamvannssystem. 

vannverket16

Når det rene vannet kommer ut i bunnen av filteret, går vannet videre til et nytt filter, denne gangen 2 basseng med marmor, på veien blir vannet tilsatt Co2. Bassengene er til sammen 70 kvm, har 6000 dyser, 250 tonn med marmor, samt 54 tonn støttelag. Vannet tar til seg ca 40 gram av filtermassen pr 1000 liter vann og marmorgrusens høye kalsiuminnhold sørger for at vannet igjen får riktig ph-verdi (surhetsgrad). Dette gjør også at vannet ikke tærer på vannledningene. Disse bassengene har renner for slamvann, som føres til rensesystemet for slamvann.

gopledalvv-marmorbasseng

gopledalvv-skitt

I slamvannssystemet tilsettes 0,02 gram polymer pr kubikk vann, for at humus igjen skal klumpe seg sammen og derfor være lettere å fjerne. Deretter går vannet gjennom 3 meter lange filterplater, som fanger opp urenhetene og skiller ut vannet. Overløpsvannet går tilbake igjen til Farris og begynnelsen av renseprosessen. Slammet går ut i egne rør og føres rett til renseanlegget på Lillevik.

vannverket11

gopledalvv-filterplater

Nå er vannet nesten klart, men det gjenstår en hygienisk barriere. Fordi Farrisvannet er såpass rent, trenger man bare å tilsette en liten mengde med klor (natriumhypokloritt, 0.5 gram pr kubikk vann) for å sikre at bakterier og virus ikke følger med ut i ledningsnettet.

vannverket-klor

gopledalvv-klor

I neste steg møter vannet på 3 pumper som løfter det 85 meter opp til Fagerliåsens 3 høydebasseng. Disse rommer til sammen 20.000 m3 vann.

gopledalvv-rentvann

vannverket8

vannverket-fordeling

På veien hit forsvinner noe av vannet direkte til Dolven høydebasseng (115 m.o.h.) gjennom forgreininger i rørnettet. Dette høydebassenget rommet 8500 m3. For å finne ut hvor ditt vann kommer fra, les historien om drikkevannet.

vannbassengdolven1

Et normalt døgns produksjon på Gopledal vannbehandlingsanlegg gir ca 25.000 m3 vann, som tilsvarer ca 280 liter pr sekund. Produksjonskapasiteten har en øvre grense på 580 liter i sekundet. Total årsproduksjon er ca 9 millioner m3 krystallklart og hygienisk rent vann. For å få til dette går det med 345 tonn marmor og 3.900.000 kWh pr år. Strømmen alene koster 2 millioner, men likevel utgjør ikke driftskostnadene mer enn 34 % av utgiftene forbruker betaler i vanngebyr. En tankevekker er det kanskje at 23 % går vekk til merverdiavgift til staten, mens bare 4 % går til administrasjon. En gjennomsnittsfamilie i Larvik betaler omtrent 1450,- pr år i vanngebyr.

Vi takker Einar for hans bruk av fritiden til omvisning, og for en vel gjennomført og lett forståelig innføring i vannbehandlingsprosessen.

 

 

Fram museet

  By Ut på tur

At ”Fram” er bygget i 1892 er nesten litt fjernt å tenke på, for her finnes utstyr, løsninger og dimensjoner som man ikke trodde de hadde på den tiden, det er jo tross alt noen år siden. Når man ser selve bygget fra utsiden så er det høyt og smalt, det er mange vinduer, og det er så det vekker nysgjerrigheten, selv for dem som har vært her tidligere.

ls-fram-oslo-002

Når man kommer innenfor døren så forstår man dimensjonene på ”Fram”. For den virker gedigen der man spaserer rett mot kjølen av skipet, som måler 117.7 fots lengde og 36 fots bredde.

ls-fram-oslo-02

Man blir ganske liten når man spaserer rundt skipet i kjølhøyde, rundt ”Fram” er utstyr, utstoppede dyr og illustrasjoner fra ekspedisjoner og epoken som båten var i drift utstilt.

ls-fram-oslo-08

ls-fram-oslo-03

ls-fram-oslo-04

ls-fram-oslo-09

ls-fram-oslo-10

I annen etasje på bygget kan man komme om bord i skipet, og det var høyt ned fra rekka til kjølen, etter hva jeg har funnet ut er det 16.2 fot.

ls-fram-oslo-05

ls-fram-oslo-13

ls-fram-oslo-14

Kontranstene blir store når man ser Color Magic fra «Fram»

ls-fram-oslo-23

Om bord i båten kommer man nært på alt, man ser alt fra legeutstyr, kabinen til Nansen, hvordan de levde og laget mat til hvordan de underholt seg selv under sine seilinger.

ls-fram-oslo-16

ls-fram-oslo-20

ls-fram-oslo-21

ls-fram-oslo-18

Og tar man seg tid når man spaserer rundt der kan man nesten føle hvordan de hadde det, for det må jo ha vært en del spenning rundt den første ekspedisjonen til Nordpolen. En tremasters Skonnert med dieselmotor skulle sette kursen mot skruisen som hadde tatt kål på alle de andre som hadde forsøkt seg tidligere, og som de fleste sikkert vet og forstår, besto skipet med glans både til Nordpolen og Sydpolen. Og tenk at den er bygget i Larvik av Colin Archer! Det er nesten så man kan føle litt stolthet over skipet, for det er ingen tvil om at dette er en perle av en skute!

ls-fram-oslo-17

ls-fram-oslo-15

ls-fram-oslo-22

ls-fram-oslo-07

ls-fram-oslo-19

Folk vandret med minst like store blikk og med et smil om munnen som oss, det var like spennende og givende som sist tur på ”Fram”, og turister fra mange verdenshjørner var å treffe under dekk som rundt skroget. Og har du ikke vært på museet kan det trykt anbefales for alle aldre, en stor viktig bit av norsk historie presenteres og dokumenteres på en verdig måte.

ls-fram-oslo-06

God tur!

 

 

 

Domkirkeruinene på Hamar

  By Ut på tur

I år 1200 stod Domkirken på Hamar klar etter omkring 48 års hardt arbeide. Og tar man ruinene i nærmere ettersyn så forstår man fort at dette må ha tatt sine år å få gjennomført. For det er et mesterverk som står igjen, byggmessig er ingen ting overlatt til tilfeldighetene når man ser på buer og utforminger. Men under syvårskrigen i 1567 ble Domkirken utsatt for brann, og etter det ble den overlatt til seg selv i århundrer, før den i 1998 fikk sitt verdige glassbygg omkring seg. Da hadde ruinene stått i mange år med presenning over som beskyttelse for vær og vind. Vegger og tårn har gjennom tiden falt ned og blitt borte. Det fortelles at lokalbefolkningen brukte plassen hvor ruinen står til et slags steinbrudd. Så mang en grunnmur i nærområdene har kanskje steiner fra Domkirken. Heldigvis er en del av Domkirken bevart så langt det lar seg gjøre. Glassbygget har 4800 kvm glassflater og en grunnflate på omkring 2600 kvm. Konstruksjonen er av stål og skal visstnok ha en vekt på over 150 tonn. Så et verdig bygg til et stort stykke historie er det ingen tvil om at det er. Når man kommer inn i selve glassbygget, får man en fornemmelse av ro, og med store øyne går man rundt. For det er spennende og samtidig flott at det faktisk går an å gå inne mellom ruinene. Bare fantasien setter grenser for hvordan dette i sin tid har sett ut. Det fortelles at akustikken er enormt bra her inne, og det skal ikke rare fantasien til å forstå at når rommet er fylt med lyd under de skre glassveggene og lyssettingen er på, må det være en opplevelse av de sjeldne å ta del i en konsert her. Men det var det selv uten lys og lyd utover det normale.

ls-hamar-domkirkeruiner-01

ls-hamar-domkirkeruiner-02

ls-hamar-domkirkeruiner-03

ls-hamar-domkirkeruiner-04

ls-hamar-domkirkeodden-14

ls-hamar-domkirkeruiner-05

ls-hamar-domkirkeruiner-06

ls-hamar-domkirkeruiner-07

ls-hamar-domkirkeruiner-08

ls-hamar-domkirkeruiner-09

ls-hamar-domkirkeruiner-10

ls-hamar-domkirkeruiner-12

ls-hamar-domkirkeruiner-11

 

 

 

MSC Opera i Oslo

  By Båt, Ut på tur

I 2004 dro den 251 meter lange flotte båten MSC Opera ut på sin første tur, med plass til snaue 2000 passasjerer. Det er visst 800 ansatte om bord i båten, som nok gjør servicen høy og komfortabel for de reisende. Det skal være treningssenter, sauna, boblebad (og andre bobler antar jeg), teater, shoppinggate og en hel masse fasiliteter som sikkert gjør turen full av opplevelser om bord i skipet. Men det å se denne store kolossen seile inn Oslofjorden, var i seg selv en opplevelse. Det er virkelig fascinerende å se at de faktisk klarer å håndtere 59 tusen tonn med relativt små marginer i både innseilingen, og siste bit helt inn til kaia.

opera-mars-2

opera-mars-3

opera-mars-4

opera-mars-5

opera-mars-6

opera-mars-7

opera-mars-8

opera-mars-9

Vågal kar ute i kano, og liten ble han…

opera-mars-10

opera-mars-11

opera-mars-12

Endelig helt inne til kaien… et godt stykke arbeide utført.

 

 

Tur til Svenner

  By Arkitektur - Design, Ut på tur

Dagen (09.05.08 )startet med tykk tåke, men dyktige kaptein Svenn Dvergastein navigerte oss trygt til Svenner. Den tykke tåka ga oss et perspektiv fra tiden de brukte svartkrutt i salutten for navigering. Kan umulig se at dette var en genial løsning, for lyden går ikke spesielt langt i tåka, ei heller spesielt lett å vite hvor den kommer fra. Og ikke om vi hadde tatt sjansen på å navigere etter en lyd i ny og ne heller tror jeg, det ville vært langt mer enn hva landkrabber kan tåle av spenning.

Da vi kom til brygga ble vi fortøyd på utsiden av en rekke båter som allerede var på plass, velvilje og blide fjes møtte oss, og ønsket oss velkommen på Svenner. Pinsehelgen var til for vedlikehold og stell på Korpekollens bygninger. Det ble malt, pusset, vasket og stellet i alle kroker og kriker. Hele gjengen var i sving, alle med sitt, og med et stort smil. En stor oppgave som absolutt så ut til å bli uført med stor glede og iver, og det kan man forstå når man tar seg en runde og opplever stedet. Her er man på en måte ”hjemme”.

Kort tid etter at vi var i land, lettet tåka, og solen kom fram på blå himmel. Vi vandret litt rundt, spiste den første nistepakka og koste oss i sommervarmen. Mange bilder ble tatt i løpet av dagen, og ikke minst ble sanser fylt opp med inntrykk, glede og energi. For man skal lete lenge etter et mer behagelig sted å nyte vårsolen.

ls-svenner-fyr-36

Tåka lå lavt da vi ankom Svenner

ls-svenner-fyr-02

Mange hadde funnet veien hit, både med og uten seil.

ls-svenner-fyr-03

ls-svenner-fyr-06

Velkommen til VÅR egen omvisning!

ls-svenner-fyr-04

Noen av dugnadsgjengen i sving

ls-svenner-fyr-05

ls-svenner-fyr-08

Under en matpause etter første turmål var nådd, dukket solen opp

ls-svenner-fyr-10

Fiskehuset ligger i le for vær og vind

ls-svenner-fyr-15

ls-svenner-fyr-17

Og ikke lenge etterpå, så var det en liten pause til, stressfaktoren var 0.0 i dag.

ls-svenner-fyr-18

Zanzibar – Svenners cateringplass for hungrige gjester

ls-svenner-fyr-19

ls-svenner-fyr-20

ls-svenner-fyr-37

Tung bør for en kystfotograf

ls-svenner-fyr-24

Båtene beskues og solen nytes på brygga

ls-svenner-fyr-21

Svenn og noen fra dugnadsgjengen slår av en prat i solen

ls-svenner-fyr-35

Neste opplevelse denne dagen var fyrtårnet, og trappa var seig etter timers vandring

ls-svenner-fyr-25

ls-svenner-fyr-26

ls-svenner-fyr-38

«Toppen er nådd» og en avslappet kystfotograf nyter utsikten og atmosfæren

ls-svenner-fyr-29

Utsikten er upåklagelig

ls-svenner-fyr-34

Visst bevitner rødskillet i nakken at solen tok godt i dag

ls-svenner-fyr-31

Nymalte vinduer til tørk, snart klare til mange nye års tjeneste

ls-svenner-fyr-27

Her lages strømmen til fyret og bebyggelsen på Svenner av et dieselaggregat

ls-svenner-fyr-30

Og her er dieseltankene til aggregatet

ls-svenner-fyr-32

Etter x antall timer setter vi kursen til brygga for hjemturen

ls-svenner-fyr-33

Nesten litt vemodig å forlate denne perlen i havgapet, men fulle av glede, inspirasjon og ro navigerte Svenn oss trygt til Stavern havn og fastlandet igjen. Vel viten om vår glede over en fabelaktig og uforglemmelig dag, langt til havs. En stor takk til Svenn som gjorde denne dagen mulig, og for hans behagelige nærvær i disse timer.

Kystfotografen Svenn Dvergastein sin nettside  finner dere her.