Markjordbær – Fragaria Vesca

Markjordbær er en flerårig urt. Den har lange utløpere og stengelen er knapt høyere enn bladene. Grunnbladene er trekoblede, eggformede og sagtannede. Silkehår på undersiden og hårete blomsterskaft. Kronbladene går helt sammen, 5-tallige og hvite, 11-15 mm brede. Selve frukten består av små nøtter som sitter på overflaten av den røde, saftige blomsterbunnen. Blomstrer fra mai til juni, og frukten som kommer etterpå smaker søtt av sommer.

Familie: Rosefamilien – Rosaceae

Størrelse: 5-20 cm   

Utbredelse: Vanlig på frisk, moldrik jord over hele landet, opp til 1200 moh. 

Arter som ligner: Nakkebær, men denne har større blomster, gulhvite, og frukten er sjelden helt rød.  

 

 

 

 

 

 

Engsoleie – Ranunculus acris

Kalles også smørblomst, og er en flerårig plante med noe hårete eller glatt stengel. Stilken er rund uten furer, og de nederste bladene er ofte 5-delt og har grove, lansettformede fliker. De gule blomstene har 5 kronblader, 2-3 cm brede. Planten er giftig. Blomstrer i juni til august, i skog, hager, på enger, beitemark og i veikantene.

Familie: Soleiefamilien – Ranunculaceae

Størrelse: 30-100 cm

Utbredelse: En vanlig plante i hele landet.

Arter som ligner: Krattsoleie og Krypsoleie

 

 

 

 

 

Hagelupin – Lupinus polyphyllus

Planten er ett- eller toårig. Blomstene sitter på toppen av stengelen, og er oftest blå, lilla, hvite eller rosa. Frukten er det tydeligste tegnet på at planten tilhører erteblomstene, da det er en belg hvor frøene ligger på rekke inni. Kapselen er hårete. 

Hagelupin (av noen best kjent som ”vegvesen-blomsten” på grunn av dens utbredelse langs veiene), er en vakker blomst, men er faktisk på myndighetenes svarteliste over planter som kan forstyrre den økologisk balansen, da den brøyter seg vei på bekostning av mindre motstandsdyktige planter. Hagelupinen ble innført til landet fra Europa på begynnelsen av 1800-tallet,

Familie: Erteblomstfamilien – Fabaceae

Størrelse: 60-100 cm

Utbredelse: Opprinnelig en hageblomst som har spredd seg til de fleste veikanter i hele landet, på grunn av dens evne til å ta opp sitt eget nitrogen fra lufta.

 

 

 

 

 

 

 

Stornesle – Urtica dioica

Stornesle er bedre kjent under navnet Brennesle, og er en av to brenneslearter som vokser i Norge. Planten er flerårig og mørk grønn med opprett stengel, som er noe kantete. De langstrakte, hjerteformede bladene er grovt sagtannete, og 5-10 cm lange. Det er på bladene og på stengelen brennhårene sitter, og dersom man kommer i berøring med disse, brekker brennhårene og sprøyter kjemiske stoffer (deriblant maursyre) som gir en betennelsesreaksjon i huden. Blomstene ligner hengende aks, og er først svakt rosa før de får den velkjente lysegrønne fargen. Planten blomstrer fra juni til september, i veikanter og ellers i jord som er rik på nitrogen.

Familie: Neslefamilien – Urticaceae

Størrelse: 30-150 cm

Utbredelse: Vokser i hele lander og er registrert så høyt opp som 1200 moh på Hardangervidda.

Arter som ligner: Smånesle, men den er bare 10-30 cm høy og har eggformede blad.

 

 

 

 

 

Hvit Jonsokblom – Silene latifolia

Denne planten har en litt tykk, saftig stengel med opprette greiner, korthåret. Bladene har tydelige nerver. Hvit Jonsokblom er egentlig en ugressplante, men gjør seg likevel fint i sommerbuketten. Det artige med den er at blomstene ser halvvisne ut på dagtid, men åpner seg om kvelden. Grunnen til dette er at den bestøves av nattsvermere på grunn av det dype begeret. Kronbladene er hvite, 9-tallige, med en tydelig krans i midten, og kronen er omtrent 2,5-4 cm stor.

Familie: Nellikfamilien – Caryophyllaceae

Størrelse: 20-80 cm

Arter som ligner: Strandsmelle

 

 

 

 

 

Gjerdevikke – Vicia sepium

Planten er flerårig, og stengelen er klatrende og glatt. Bladene er eggeformede, noe hårete. Gjerdevikke har blomstene på kortstilkede klaser, 2-5 blomster på hver, med brunfiolett krone som er 12-15 mm lang. Begertennene er av ulik størrelse. Blomstrer fra juni til august, i kratt, skogkanter og enger.

Familie: Erteblomstfamilien – Fabaceae

Størrelse: 30-60 cm

Utbredelse: Vanlig til Troms, men da spredt lenger nord.

Arter som ligner: Fuglevikke

 

 

 

 

Åkersennep – Sinapis arvensis

Planten er ett-årig. Nederste del av stengelen på åkersennep er nærmest fiolett, og litt hårete. Bladene er rent grønne og ru, i lansettform med grove fliker. Blomstene i klaser med klart gule kronblad, 8-12 mm og firetallige. Skulpen kan være så lange som 3-4 cm, noen ganger hårete, med fortykket fruktskaft. Blomstrer fra juni og gjerne helt til oktober, i kulturjord og brakkland.

Familie: Korsblomstfamilien – Brassicaceae

Størrelse: 30-60 cm

Utbredelse: Åkersennep er en vanlig plante i hele landet, men er i kraftig tilbakegang på grunn av effektiv ugressbekjempelse.

Arter som ligner: Åkerkål, Veikarse, Vinterkarse

 

 

 

Skogstjerne – Trientalis europaea

Denne planten er flerårig, og har kort stengel hvor bladene er festet kransaktig og høyt. De lansettformede bladene er 3-8 cm lange og ofte i ulike størrelser. Skaftet har 1-2 hvite blomster med 5-7 kronblader. Frukten er kulerund og kan i mønster se ut som en fotball. Blomstrer i juni og juli, gjerne i skog med sur bunn, i lyngheier og bakker.

Familie: Nøkleblomfamilien – Primulaceae

Størrelse: 5-20 cm

Utbredelse: Vanlig over hele landet, går nesten til 1600 m i Jotunheimen.

 

 

 

 

 

Tepperot – Potentilla erecta

Planten er flerårig med krypende og som oftest oppstigende stengler. Bladene er kileformede, grovt tannede. De fire gule kronbladene er hjerteformede og 4-5 mm lange. Blomstrer fra juni til august på næringsfattig grunn.

Familie: Rosefamilien – Rosaceae

Størrelse: 15-30 cm

Utbredelse: Vanlig nord til Troms.

 

 

 

 

Vår i Farris

Våren er på vei, og fargene kommer på nytt fram i skog og mark. Fuglene sang i kor da turen gikk fra Gopledalsbukta og ut til Larvik padleklubb sin hytte ved Farrisvannet. På vei utover passerer man Farris naturskole, en liten herlig perle i skogen.

Det er god avkobling å oppleve stillheten og roen man får i natur som dette. Vinden suser i trærne og solen gløtter fram fra en ellers grå himmel, hva mer kan man ønske seg langt borte fra by-sus og larm. Det er ustoppelig å beskue hvis man lar øynene vandre fritt, man kjenner lukter og lengter etter sommer der vi går i hvitveiskledd mark. På Farris Naturskole kan man ta en rast, eller som vi gjorde, lekte oss litt med huskene og utfordret balansen. At balansen faktisk var så god som den var overrasket meg litt, til tross for høydeskrekk og mange års inaktivitet med den slags, så klarte jeg å stable meg over stokkene uten å falle ned. Det var ikke høyt, men høydeskrekken min fortalte meg at dette faktisk var litt i høyeste laget, og den største skrekken var at jeg kunne bli ”tante” hvis jeg datt litt forkjært ned fra stokken. Men frykten ble overvunnet og kunststykket ble utført med en svak nier på poengskalaen etter egenvurdering. Rart hva naturen gir oss av pågangsmot og glede hvis man tillater å være i nuet. Om Bjørn på Naturskolen liker at vi voksne bruker lekene skal være usagt, men jeg håper han tilgir to relativt voksne barn på tur. Og vi var forsiktige med utstyret altså!

Fuglesangen fulgte oss hele veien, og noen ender hadde funnet gleden i hverandre, og så ut til å gjøre seg klare for å sette noen nye fugleborgere til verden innen kort tid. Vi så også at beveren hadde tatt seg til rette og felt noen trær, den hadde kost seg med barken på ”byttet” sitt.

Når man kommer helt ut på Framnesodden har man vann i nesten alle retninger, hytta til padleklubben ligger så perfekt til at man overhodet ikke har lyst til å forlate stedet, nesten som et lite eventyr å sitte det å beskue Farrisvannet som skvalper på tre sider av hytta. Sola sender ned noen varme stråler til oss og gjør det hele enda mer behagelig. Å sitte slik kan by på mange tanker, og følelser. Dette store vannet vi har rundt oss er drikkevannet til over 200.000 mennesker i Vestfold og Telemark, og bare i Larvik er det over 500 kilometer med vannrør som frakter vannet til innbyggerne. Det er stort på så mange måter, og samtidig så utrolig sårbart. Håper alle bidrar til å ta vare på både vannet og naturen slik at de neste generasjoner kan oppleve det samme, og ikke minst drikke det samme gode vannet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Framnesodden og Larvik padleklubb sin hytte ligger utrolig flott til ved Farrisvannet

 

 

Gopledalsbukt, og Tyskeråsene ser man til venstre i bildet

 

 

 

Denne artikkel er republisert!

Stankstorknebb – Geraniceae robertianum

Planten har tredelte, flikete blader. Blomsten kan være veldig illeluktende, har lansettformede og hårete begerblad. Kronbladene er ca 1 cm lange og lys til mørk rosa, og blomstrer gjerne i par. Stengelen er som oftest rød og har korte hår. Blomstrer i juni til september, i skog, bergkløfter, urer og steinstrender.

Familie: Storknebbfamilien – Geraniàceae

Størrelse: 15-40 cm

Utbredelse: Nokså vanlig, til Troms.

Arter som ligner: Blankstorknebb

 

 

 

 

Skogstorknebb – Geranium Silvaticum

Skogstorknebb er en av ca 700 urter i storknebbfamilien. Planten er flerårig og har tykke, hårete stengler, som er grenete. Bladene er dypt 7-delte. 5 kronblader i lys lilla, med mørkere lilla årer. Blomstrer i juni og juli, i skog, høystaudenger og veikanter.

Familie: Storknebbfamilien – Geraniàceae

Størrelse: 35-50 cm

Utbredelse: Vanlig i hele landet
Arter som ligner: Blodstorknebb

 

 

 

 

 

 

Vårpengeurt – Noccaea caerulescens

Vårpengeurten er en av de tidligste blomstene om våren. Det er en 2-årig plante med rett stengel uten blader. Øverst troner en tett rosett og 3-5 små stengelblad. Kronbladene er 3-4 millimeter lange og støvknappene er mørk fiolette. Da vi var små kalte vi planten for ”Sukkertopp” fordi de smakte søtt og godt.

Familie: Korsblomstfamilien – Brassicaceae

Størrelse: 10-20 cm

Utbredelse: En vanlig vårblomst over hele landet

 

 

 

 

Vårkål – Ranunculus ficaria

Dette er en glatt, flerårig urt med oppstigende til nedliggende stengler som ofte slår rot ved leddene. Stilkete blad, runde til hjerteformete og sterkt glinsende. I bladhjørnene dannes det ofte yngleknopper. Stilkete, gule blomster, 2-3 cm brede, og med 3 begeraktige blomsterblad samt 8-12 nektarblad som er kronbladaktige. Vårkålen kan danne hele matter av blader og blomster tidlig om våren, og ses ofte på som ugras.

Familie: Soleiefamilien – Ranunculaceae

Størrelse: 5-25 cm

Utbredelse: Skog, langs vannløp, hekker, hager, parker. Østlandet nord til Fåberg, i kyststrøk til Tromsø.

Arter som ligner: Bekkeblom (Soleihov)