Til de fleste ungers store fornøyelse kalles denne breitegen også for ”bærfis”, og det er kanskje det navnet den er best kjent under. Disse har en skjoldformet kropp, og enkelte av breitegene kan utsondre kraftige forsvarsdufter, og kalles derfor også stinkteger. Det lille hodet kan nesten se ut som om det går i ett med ryggplaten, som oftest er bred med kantete hjørner. Antennene har ofte 5 tydelige ledd, gjerne tofarget. Scutellum (den trekantede platen på ryggen) når halvveis ned på kroppen, og er et godt kjennetegn på teger. En annen morsom detalj er at dette nærmest er det eneste insektet som det er vanskelig å riste av seg hvis det først har bestemt seg for å sitte på deg. Føttene med 3 ledd gjør at den virkelig klynger seg til sitteverten.
Bærtegen har hvite og svarte tverrbånd på bakkroppssidene, noe som kan ses best på høyre side på eksemplaret under. På nært hold ser kroppen faktisk ganske hårete ut. Den beiter på hagtorn, slåpetorn, bringebær og andre busker i rosefamilien, særlig på frukten og blomstene. Breitegene kan være fra 0,5-2,5 cm lange. De legger eggene sine i små, regelmessige eller sekskantede klaser, og hos mange arter vokter hunnen over både egg og nymfer dersom det er farer som truer.
