Finn fram gamle bord i kjeller eller bod, fuglene er ikke kravstore eller nøye på slikt. Legg gjerne på et lag med beis eller olje, ikke nødvendigvis for utseendets skyld, men for at kassen skal stå like hel i mange år framover. Dette skal bare gjøres utvendig, innvendig må det være ubehandlet.
Husk at du ikke lager sittepinne foran på kassen slik man gjør til undulater, det gjør at andre fugler som jakter kan sitte der ute på vakt og forsyne seg av egg og fugleunger i kassen. Kassen bør rengjøres og tømmes en gang i året, enten veldig tidlig på våren eller sent på høsten. Derfor er det viktig hvis du lager fuglekasse at topplokket ikke spikres helt fast. Sett en spiker i et hjørne for eksempel, slik at det kan dreies. Veldig fint hvis du har mulighet til å legge litt flis eller mose i bunnen av kassa etter tømming og rengjøring, for mange kasser brukes som overnattingsplass på vinteren. Her søker de ly for vær og vind, samt et trygt sted å sove om natten. Hullet og størrelsen på selve kassen avhenger av type fugl du lager den til.
Alle meisene med unntak av kjøttmeisen trenger 2,7 cm cm åpning. Kjøttmeis og fluesnapper trenger 3,2 cm åpning, Gråspurv og pilfink trenger 4 cm åpning – felles for alle er at innvendige bunnmål i kassen skal være 10 til 13 cm og kassehøyden på 25 cm. Taklengden bør være 23 cm. Stær, rødstjert og tårnseiler trenger 5 cm åpning, 12 til 15 cm innvendige bunnmål i kassen, samt hele 60 cm høyde på kassen og en taklengde på 35 cm.
Husk at hullet bør bores så høyt som mulig i kassen, dette hindrer at andre større fuglearter forsyner seg fra den.
Når du skal henge opp kassene, er det greit å huske på at de forskjellige fuglene liker å ha kassene i sine i forskjellige høyder, meisene og rødstjertene foretrekker å ha dem 1.5 til 2 meter over bakken og stæren foretrekker 3-4 meter over bakken. Man kan enkelt observere hvor fuglen trives best i treet før man henger opp kassene. Fuglekassene bør henges ut i april, mai måned.
Les om fuglebrett og fuglemat her…
