Denne arten danner en slags systematisk overgang mellom And og Gjess, den er lett gjenkjennelig på den vakre fjærdrakten og det knallrøde nebbet. Anden er avhengig av gruntvannsområder da føden består for det meste av liten snegl, som fanges ved at den filtrerer mudderet i nebbet sitt.
Gravanden er en trekkfugl som ytterst sjeldent observeres vinterstid, men allerede fra mars kan man observere den tilbake på hekkeplassene sine etter overvintringen langs nordvest-europeiske kyster. Ungfuglene blir her oppe i Norge og langs svenskekysten til slutten av august-oktober, mens de voksne gravendene returnerer så tidlig som i juli måned for å samles i Vadehavet for å myte*.
Vadehavet er et randhav av Nordsjøen som ligger mellom de Frisiske øyene og det Nederlandske, Tyske og Danske fastland. Ved lavvann blir størsteparten av Vadehavet tørrlagt, området strekker seg over ca 450 kilometer og er 5-30 kilometer bredt. Så her har fuglene et eldorado med mat i perioden havet trekker seg tilbake.
