Fasan – Phasianus Colchicus

Fasan ble første gang satt ut i Norge for over 100 år siden, og ignoreres ofte av fugletittere fordi den er importert fra fuglens hjemland Asia. Ved hjelp av senere utsettinger av fuglen har den overlevd blant annet i Rogaland og på Østlandet. En virkelig vakker fugl som kan bli ganske tam hvis den får være i fred for jakt og andre forstyrrende momenter i hekketiden, som forøvrig foregår på bakken, i høyt gress eller annet buskas. Fasanen blir 53-90 cm og veier fra 750-1800 gram. Hanen som her er avbildet, er den som har mest farger, og er mørk rustbrun med en glinsende purpurfarge, grønne eller lilla og svarte flekker og bånd. Mange av fasanene har hvit ring rundt halsen og alle er røde rundt øyet. Fasanhøna er lysebrun med mørke flekker og bånd på halsen, og er ikke lett å få øye på i naturen.

fasan

 

fasan-2

 

 

 

 

Dompap – Pyrrhula pyrrhula

En fargesprakende og flott fugl som ofte er å se på fuglebrett, og i hekken på jakt etter frø, bær og knopper. Sommerstid spiser den også insekter som den finner i trær og busker. Dompapen er en streifefugl, men det er ikke uvanlig at den overvintrer i Norge. De hekker både i barskog og blandingsskog, men barskogen er å foretrekke sies det, og de lager oftest reir av kvist og mose, godt gjemt. De rekker i snitt 2 kull i sesongen som kan bestå av 4–5 egg i hvert kull. Eggene ruges i 10-14 dager og ungene er flygeklare ette 10-15 dager.

dompap-aug11-08

dompap-aug-08

dompap-22mai-08

dompap-03

 

 

 

Bokfink – Fringilla coelebs

Bokfinken trives godt i løvskog hvor den lager små reder av kvist, som blir tildekket med mose og løv oppe i trærne. Bokfinken trekker sør og vestover i vintersesongen, de returnerer alltid til samme hekkeplass og gjerne til samme rede hvert år. Den er tilbake i Norge i mars-april og legger ofte to kull med egg i sesongen, 4-5 hver gang som klekkes etter 10-12 dager. Ungene er flyvedyktige etter omtrent 14 dager. Fuglen er en livlig kar som spiser insekter og edderkopper i hekkeperioden, og den går ikke av veien for en matbit fra oss i form av brødsmuler og solsikkefrø på fuglebrettet, eller på bakken i parken.

bokfink-hann

 

 

Bjørkefink – Fringilla mantifringilla

Bjørkefinken er en vakker liten fugl som kan være vanskelig å få øye på, men på en fjelltur kan man nesten si at alle har hørt den, en eller annen gang. Den er veldig sky men vi kan treffe den her fra april til oktober, den er i hovedsak i høyereliggende strøk, men forekommer tidvis også i lavlandet. Dette regulerer de om det er tidlig eller sen vår, er det sen vår blir den å finne i lavlandet der den legger 5 til 7 egg som klekkes etter 12 til 14 dager. Ungene forlater redet for sin første flytur etter ca 2 uker. Når høsten kommer samles det et utall som flyr samlet rundt og spiser bøkenøtter fra bøkeskoger, før trekket går mot kontinentet. Ikke mange, men noen av dem overvinter også i Norge. Bjørkefinken kan observeres på fuglebrettet hvis det står åpent og fredelig plassert, den livnærer seg på vinteren av frø fra trær og busker, ellers i året spiser den innsekter og edderkopper som den finner i trærne.

bjorkefink01

bjorkefink

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Noen tips til fuglekasse finner du her…

Ærfugl – Somateria mollissima

Ærfuglen kan observeres langs hele norskekysten, og de aller fleste overvintrer ved kysten vår, men noen få overvintrer i Danmark. Ærfuglen er en fenomenal dykker som kan være under vann opptil halvannet minutt, og kan nå dybder på 30 meter. De nærer seg med blåskjell, sjøstjerner, snegler, kråkeboller og krabber. Maten hentes langt nede og fraktes till overflaten for bearbeiding og bespisning. Reirene bygges ofte nær vann, og gjerne der flere par holder til. Eggene ruges i 26-28 dager og ungene er flygedyktige etter ca 24 dager.

aerfugl-svenner-01

 

aerfugl-svenner-02

 

 

Blåmeis – Parus caeruleus

Blåmeisen er i hovedsak en standfugl, og den kan vi møte på stort sett overalt hvor vi ferdes. Vanlig i hele Sør-Norge, noe i Nordland og ellers i store deler av Europa.  Den er egentlig ikke så sky, og bygger gjerne rede i hagen din hvis forholdene ligger til rette for det. En veldig vanlig art å se på fuglebrettet, men den livnærer seg også med små insekter, bær og frø. Reiret lager den i hovedsak i gamle spetthull, eller en og annen tom fuglekasse som den finner for godt å innrede med mose, dyrehår og fjær. Blåmeisen legger alt fra 7-14 egg, som klekkes etter ca 14 dager. Ungene er klare for sin første flygetur etter ca 19 dager.

 

blaameis01

Les om fuglebrett og fuglemat her…

Langestrand kirke

Det var mye diskusjon rundt den nye kirken som skulle reises på Langestrand, og først i 1818 ble den innviet. Tomten ble gitt av Joseph Ottersen Steen og byggmesteren var Hans Christian Lind. Byggmesterens originale tegninger finnes fremdeles bevart, selv om det kom til en del endringer underveis. Navnet ble Enighets kirke, og nå skulle de rundt 600 innbyggerne på Langestrand endelig få ny kirke.

langestrand-kirkebak

Dette er en nokså uvanlig oktogen (åttekantet) trekirke fra 1818, i empirestil. Kirken har sakristi og inngang i to tilbygg, og har plass til 220 sognebarn på de originale benkeradene. Interiøret er vakkert marmorert, og de noe mørke fargene går i mellomblått, koksgrått og gull.

langestrand-kirke-midtgang

Kirken fikk helvalmet tak med vipp, som også finnes på Gumserød gård, og gotiskinspirerte sprosser i vinduene. Den har blitt restaurert og ombygd i flere omganger – 1903, 1906 og 1910, blant annet ble prekestolen flyttet fra over alteret til venstre side, noe som gjorde at man ikke lenger kunne se presten fra galleriet.
En annen detalj som gjør kirken spesiell, er at den mangler klokketårn, men ved hovedinngangen har det blitt oppført et frittstående klokkehus, eller støpul som det også kalles. 

langestrandkirketaarn

Av innvendige severdigheter er altertavlen som er en kopi det verdenskjente maleriet ”Nattverden”, malt av Leonardo Da Vinci. Altertavlen er malt av Christian Krogh, som svært sjelden gjorde kunst av religiøs art. Det antas at Krogh har vært venn av Treschow og malte altertavlen på oppdrag eller som en tjeneste til familien.

langestrandkirke-01

Det vakre katolske døpefatet er også unikt og stammer fra den gamle kirken som sto lengre nede på Langestrand, men selve døpefonten er fra 1903. Flere av maleriene fra samme kirke er også flyttet hit. Se Langestrand gamle kirke. 

langestrandkirke-14

Kirken har et flott votivskip (ofte feilaktig kalt ”kirkeskip”), som for anledningen var dekorert med et papirfly. Votivskipene var gjerne gitt i gaver til kirkene, og særlig i sogn hvor det var mye sjøfart, som takk for at en hendelse hadde gått bra eller for å beskytte sjømenn mot farene på havet. Langestrand kirke har en modell av skonnerten Magdalena Sophie fra 1836 hengende mellom altanene.

langestrand-kirke-votivskip

Langestrands Enighets kirke er vernet, som alle kirker bygd mellom 1650 og 1850, de som er oppført før dette er fredet. Kirkens arkitektoniske form gjør at benkene kommer tett på alterringen, noe som gjør at det ikke er mye plass til å bruke kirken til andre formål som man i dag gjerne gjør, for eksempel konfirmasjonsundervisning og andre tiltak som engasjerer barn og unge. Det har vært søkt om endringstillatelse på galleriet for litt mer tumleplass for lekende barn, men dette ble avslått.

langestrandkirke-08

 

Det var prost Sartz som innviet kirken i 1818, og i dag er det Oddrun Pedersen som forretter her.
Takk til Nini Borch-Jenssen for hennes imøtekommenhet.

Langestrand kapell

På toppen av Veldrebakken finner vi ”Skauløkka” og her ligger Langestrand kapell med den nyeste delen av kirkegården. Da det begynte å bli trangt om plassen rundt Enighets kirke nede på Langestrand og det var lite utvidelsespotensiale her, begynte kommunen å lete etter løsninger på tomteproblemet.

langestrandkapell-ute

Skauløkka ble en mulighet, men denne tomta lå i Brunlanes og det var derfor litt diskusjoner rundt dette. Til slutt ble det enighet om at til tross for at tomta lå over grensa, ville kapellet og kirkegården uansett ha tilhørighet til Langestrand. Treschow-Fritzøe solgte velvillig tomta, og for den nette kjøpesum av hele kr 1,-.

langestrand-kapell-ute

Byggingen ble påbegynt i 1897 og antas å være ferdigstilt senest i 1898. Kapellet er et stilrent og enkelt hvitmalt bygg. I de senere årene har det kommet til en liten kjøkkenkrok og kontorpult i bakkant av kapellet. På høyre side av inngangen står det et relativt uvanlig ”klokketårn”, jamfør Langestrand kirkes støpul.

langestrkap1

 

langestrand-kapell-klokke

Et kapell defineres som et kristent hellig rom eller bygning. Og hvis det er satt av til en begrenset form for gudstjenester, er det vanlig å regne bygget som et kapell isteden for kirke. Det eneste som er av kristne symboler i Langestrand kapell, er korset på taket over inngangen og noen enkle kors på vegglampene inne. Dette gjør at også andre menigheter har brukt kapellet til gudstjenester og samvær.

langestrand-kapell-kors

Også inne finner vi igjen den samme enkelheten. Interiøret er holdt i hvitt, gult og mørk blått med innslag av messing. Gulvene er lakkert furu og midtgangen er dekket av løper i samme blåfarge som benkene. Kapellet er ofte i bruk, og nettopp enkelheten er det som tiltrekker mange av de som ønsker å ta et siste farvel her – det er ikke så mye som tar oppmerksomheten fra seremonien. I dag er det bare urnenedsettelser her oppe på Veldrebakken, men kapellet mye i bruk og kirkegården alltid velstelt.

langestrand-kapell-motalter

 

Vi retter en takk til Åge for hans meningers mot, gjestfrihet og engasjement.

Langestrand gml kirke

 

 langestrand-gamle

Den eldste kirken på Langestrand finner vi dessverre ikke andre spor etter enn noe av interiøret i den nye kirken. Etter all sannsynlighet var den plassert til venstre for verksporten, under det som i dag er parkeringsplass. Nils Lange fikk tillatelse til å oppføre kirken på grunnen til Damsbakken gård i 1642 for den voksende menigheten, eller også for at Langefamilien skulle ha et huskapell. Enken etter Nils Lange, Merete, skal etter sigende ha blitt gravlagt under alteret i 1656.

I 1692 fikk Gyldenløve utbedret kirken, men allerede i 1730-årene skal den ha vært i svært dårlig stand, selv om noen utskiftninger allerede var gjort. Blant annet skal det innvendige tregulvet i kirken ha blitt byttet ut med teglstein. Et klokketårn var også kommet til, samt et sakristi på venstre side av bygningen. I storflommen året 1653, som gjorde store ødeleggelser for bedriften på Verket, sies det at Farriselva tok med seg kirkegården natt til 3. september. Samme natt forsvant for øvrig også Fresjeborgen.

Selve kirkebygget var bygget i samme stil som Larvik kirke, med rektangulært langhus og et lavere og smalere kor. Bygningen var laftet. I gamle papirer står det at kirken var omtrent 32 meter lang, 9 meter bred og 4,5 meter høy, og at taket var bordkledd. Klokketårnet skal ha vært kvadratisk på 4,5 meter x 4,5 meter, og nesten 9 meter høyt, og utvendig hvitmalte bord med pyramideformet tak, tekket med stein. Det sies at interiøret var marmorert, som i den senere kirken, og at både dekoren og malingen ble fornyet i 1758 av malermester Koch. Rundt 20 år senere ble interiøret lysnet for å følge trenden. Døpefatet fra katolismens høytid, står nå i den nye kirken og vitner om sotingenes lange tradisjoner med kirkebygg. Sokkelen fatet opprinnelig sto på står i dag på Larvik Museum og er støpt i jern.

langestrand-gamle-dopefat

I 1811 var kirken i elendig forfatning, og lå dessuten i veien for bedriftens behov. Det ble derfor besluttet at den skulle rives samme år.

Under er tre av maleriene avbildet som i dag henger i den nye Langestrand kirke: Pasjonsviser fra 1752 – skjenket av forvalter Knut Mørch, Christian IV’s syn fra 1625 som er maken til maleriet i Kjose kirke fra samme årstall, og en allegorisk fremstilling av dåpen fra 1706, som er skjenket kirken av Edler og frue.

langestrand-gamle-maleri1

På en av portbygningene til Verket henger gravplaten til minne om Niels Friis Pedersen, som var ”OberMarsMæster” og på den andre bygningen kan vi se hans hustru Elisabeth Friis’ minneplate. Ellers er det ikke mye som vitner om at det på Langestrand har ligget en utsmykket kirke, omtrent der museets sørvestre hjørne er i dag.

gravplater-01-tf

 

gravplater-02-tf