Måned: april 2009

Dagpåfugløye – Nymphalis io

  By Sommerfugler

Denne vakre sommerfuglen er helt unik og tilhører Flikvingene på grunn av sitt flikete omriss av vingene. Det er en streifsommerfugl, og kan derfor ses overalt så langt som til Jotunheimen. Dagpåfugløye har rødbrune vinger med nyanser av blått, svart, gult og hvitt, og fire store øyeflekker som den viser fram hvis den blir truet av rovdyr. Faktisk kan den også lage en hvesende lyd ved å gnisse vingene mot hverandre, dersom den blir forstyrret. De samles ofte i grupper i skogkanter med tistler, brennesler og hjortetrøst, men treffes også på i myrlandskap og i hager.

dagpaafugloeye

Undersiden av vingene er mørkt brun med grove tegninger, og er en slående kontrast til den vakre oversiden.
Larvene er hårete og sorte, og fôrplanten er nesle der man kan finne opptil 300-500 egg på samme sted. De er tønneformede og ribbete. Vertsplanten er nøye utvalgt – den skal stå skjermet for vind og bør ha full sol midt på dagen. Der blir de til de har spist det som spises kan, deretter flytter de til en ny plante. På sensommeren klekkes puppene, og da leter de etter et sted de kan overvintre, helst under bark eller i hull i trærne, men før dette gjelder det å spise seg opp i vekt, slik at de kan overleve den kalde årstiden.

dagpaafugloeye-under

Når våren endelig kommer lager hannene territorier hvor de jager etter alt som er mørkt – faktisk også fugler. Og som det også er i menneskenes verden, kaster de seg nærmest over hunner når de kommer inn i deres territorium. Dersom hun allerede er paret, må hun gjøre de underligste krumspring for å slippe unna, som å lede ham til en rivals territorium eller plutselig forvinne inn i en busk. For mange er dette den vakreste sommerfuglen vi har i Norge, og et umiskjennelig tegn på at sommeren nærmer seg.

Størrelse: Opp til 60 millimeter
Flygetid: Mars til september
Forvekslingsarter: Ingen andre sommerfugler ligner denne.

—

I Norge er det funnet ca 2200 sommerfugl arter, av ca 170.000 arter totalt verden over. Sommerfugler har det vitenskapelige navnet Lepidoptera.
 

 

Engsmyger – Ochlodes venatus

  By Sommerfugler

Denne smygeren er flott oransje på oversiden av vingene, og hannen på bildet har en karakteristisk mørk stripe på forvingene. Hunnen er mørkere og mangler den markerte stripen. Under går fargen over i et svakt grønnskjær, og prikkene er gulbrune. Hannene hos engsmygeren kan observeres i voldsomme luftkamper når de kjemper om territorier. Hunnene legger eggene sine på store gressarter, som hundegress og bergrørkvein. 

engsmyger-hann

engsmyger-hann-under

Du finner den på blomsterenger og i skoglysninger hele sommeren i hele Sør-Norge opp til Nordfjord.
Størrelse: Opp til 35 millimeter
Flygetid: Slutten av mai til september
Forvekslingsarter: Kommasmyger

 

 

Blåvinger

  By Sommerfugler

Denne gruppen av dagsommerfugler består av noen små skapninger. De tilhører familien Glansvinger – Lycaenidae. Som navnet tilsier er mange av dem blå – spesielt hannene. Mange av hunnene er mer brune enn blå, noen har også oransje flekker i sømfeltet. Blåvingene er nok den gruppen sommerfugler som er vanskeligst å artsbestemme, uten å studere dem både fra over- og undersiden i lengre tid. Det lille som skiller dem fra hverandre, er mønsteret av prikker på undersiden av bakvingene. Fargene eller skjellene kan ofte være slitt, noe som gjør det enda mer vrient å finne ut hvilken gruppe de tilhører.

Eggene legges enkeltvis på eller i nærheten av fôrplanter, og kan nærmest ligne små, hvite knapper. Flere av artene er helt avhengige av maur, og har en gjensidig ”avtale” med disse – larvene blir beskyttet mot fiender, og i gjengjeld får de små sukkerholdige dråper av larvene. Sommerfuglpuppen vil man som oftest finne i maurtuer.

vanlig-blaavinge-hann-straa
 Vanlig blåvinge – Polyommatus icarus
 

Dette er som navnet tilsier, den vanligste blåvingen i Norge, og finnes opp til 1300 m.o.h. Hannen har gjerne en sterk blåfarge, med tynn svart søm og lys forvingekant.  Hunnen kan variere fra blå til helt brun, men har som oftest noe blått innerst ved kroppen. I tillegg kan hunnen ha oransje sømflekker.

vanlig-blaavinge-hunn

Undersiden hos vanlig blåvinge varierer fra lys brun til gråbrun, og kjennetegnet er en hvit kileformet flekk på bakvingen, i det ytre mellomfeltet.

vanlig-blaavinge-sittende

Vanlig blåvinge liker seg på steder med mye blomster, særlig erteplanter som harekløver og tiriltunge, der den også legger eggene sine. De observeres også svært ofte sittende på strå. Man tenker kanskje ikke over at også sommerfugler må hvile, men når det nærmer seg ”sengetid” samler de seg i grupper og hviler med hodet ned på blomster eller strå. Når morgenen kommer flyr de igjen i rask flukt i lav høyde for å finne en partner å pare seg med. Vanlig blåvinge har to til tre generasjoner pr år.

Størrelse: Opp til 36 millimeter
Flygetid: Mai til september
Forvekslingsarter: Rødrandet blåvinge, Rødflekket blåvinge og Sølvblåvinge
  __________

Rødflekket blåvinge – Aricia artaxerxes
roedflekket-blaavinge

Denne arten har brune vinger med oransje flekker, og kan ligne hunnen hos vanlig blåvinge – uten de blå skjellene innerst ved kroppen. Dette er en sommerfugl som er svært vanlig i Brunlanes. Den liker seg best i nærheten av lysninger med lyng og osp, og flagrer gjerne over svabergene. De legger eggene til sin ene generasjon på storkenebb og solrose.
Størrelse: Opp til 28 millimeter
Flygetid: Juni og juli
Forvekslingsarter: Vanlig blåvinge
 ________

 

Idasblåvinge – Plebeius idas
idasblaavinge-hann

Hannene hos Idasblåvingen har helt blå vinger med en smal, svart søm ytterst. Den er gråbrun på undersiden, mens hunnen er klarere brun. På oversiden av vingene ligner hunnen Argusblåvinge, brun med gjerne blått støv innerst ved kroppen. Det som skiller denne fra Argusblåvinge, er at hannen mangler piggen på forskinnebeina. Larven grønn med mørkere, hvitkantet ryggstripe og hvit sidelinje, og lever på røsslyng og erteplanter.
Størrelse: Opp til 30 millimeter
Flygetid: Juli til august
Forvekslingsarter: Lakrismjeltblåvinge og Argusblåvinge
 _______

 

Engblåvinge – polyommatus semiargus

engblaavinge-hunn 

Denne lille sommerfuglen har enklere tegninger på den brune undersiden enn de andre blåvingene og har bare en mørk, tynn linje på oversiden av forvingene. Hannen er blåfiolett med smal, hvit sømkant, hunnen er jevnt brun med noe blått støv på kroppen (bildet) og den samme smale, hvite kanten langs sømmen. Den har ingen flekker i sømfeltet.
Engblåvingen har rask flukt med korte svev og trives ved sjøer og vannløp så langt som til Dovre, men dog ikke der det er for fuktig. Fôrplanter er rødkløver og rundskolm, samt øvrige erteplanter.

Størrelse: Opp til 35 millimeter
Flygetid: Juni til august
Forvekslingsarter: Dvergblåvinge

 

 

Vipe – Vanellus vanellus

  By Fugler

Vipen finnes i størstedelen av Europa og her i Norge er den mest utbredt i Sør-Norge. Vipen foretrekker i første rekke våtmarksområder, områder med jordbruksarealer, myrer og beitemark, men er også å se på fjellet i åpent terreng rundt bjørkeskog og ved saltenger langs kysten. Eggene legges og ruges stort sett rett på bakken i nærhet av kort gress. Vipen legger i snitt 4 olivenbrune egg i mars-april som ruges i 26-29 dager. Etter ca 40 dager er de flyveklare. Vipen overvintrer i liten grad i Norge, de aller fleste trekker vestover langs Atlanterhavskysten og sørover mot Spania og Portugal.

vipe-05

vipe

vipe-2

 

 

 

Gråtrost – Turdus pilaris

  By Fugler

Gråtrosten livnærer seg av bær, insekter og mark fra åkre og plenbelagte områder. Mange av dem overvintrer i Norge, mens noen trekker sørover i Europa i oktober-november. Gråtrosten er å finne i hele Norge både langs kysten og i fjellområder. Den foretrekker å lage sitt rede i trær, gjerne i områder hvor det finnes flere gråtroster. Det legges ca 4 egg og de ruges i ca 14 dager, ungene er flygedyktige etter ca 14-16 dager.

graatrost-aug08

graatrostrede-08

Ruging pågår

galleri-trost-sveisenkar-28508

Og slik ble en av den seende ut.

galleri-trost-vingeslag2-28508

galleri-trost-vingeslag-28508

Første forsøk på å fly var ikke så lett…

 trost-liten

 

 

 

Tretåspett – Picoides tridactylus

  By Fugler

Tretåspetten har fått navn etter føttene sine, som bare har tre tær. Det er bare hannen, slik som avbildet her, som har gul isse, forøvrig den eneste i spettefamilien som har gul isse. Den hakker tverrgående, tette spor i barken og kan ofte minne om gjenger på en skrue. Det gjør den for å komme til sevje, insekter, og larver i barken som den livnærer seg av i hovedsak. I hekkeperioden foretrekker den gammel granskog, men på grunn av mye hogst og vanskelige forhold kan den nøye seg med andre typer trær også, da helst bar- eller blandingsskog. Den hakker hvert år ut ny trehule, og den legger fra 3 til 4 hvite egg. Den hekker relativt fåtallig her i Sør-Norge, og er ved få tilfeller observert på vestlandet. Fra Trøndelag og nordover er den langt mer vanlig, og flesteparten av dem hekker der. Stand og streifefugl.

tretaaspett-03

tretaaspett-01

tretaaspett-011

 

 

 

Tornirisk – Carduelis cannabina

  By Fugler

Dette er en liten sosial fugl som i sin tid var å observere over hele Europa, som i disse dager er en mer sjelden art å se. Men den finnes på spesielle steder enda, og er den i ditt område observeres den oftest i høylytt og hurtig sang og aller helst er de et par. Den trives best i områder med mye kratt, ugress og busker, som for eksempel på Mølen. Her finner du den syngende på god avstand fra oss mennesker. De flyr fra busk til busk, i håp om å finne seg en uforstyrret plass. De spiser stort sett sin føde på bakken og trives best med ugressfrø som mat. Tornirisken legger 4-6 egg, og de klekkes ut etter ca 10 dager. Ungene er flygedyktige ette ca 10 dager.

tornirisk-1

 

 

 

Tjeld – Heamatopus ostralegus

  By Fugler

Et av Norges første vårtegn er tjelden, den er ikke til å ta feil av med sine fløytetoner og sorte og hvite drakt. Tjelden hekker på alt fra holmer, skjær og portstolper, alt etter hvor den finner seg ledig plass. Tjelden holder seg i hovedsak langs kysten, men har med tiden også funnet seg til rette i innlandet ved ferskvann. Den legger vanligvis tre egg, og eggene legges rett på bakken, i en sandkulp eller i kort gress. Den livnærer seg i hovedsak av reker, muslinger, krabber og andre typer skalldyr som den finner i vannet. En del overvintrer i Norge, men de aller fleste trekker mot sørvest-Europa et stykke utpå høsten.

tjeld

 

 

 

Svarttrost – Turdus merula

  By Fugler

Svarttrosten sin høylytte og helt spesielle sang og varsellyd er ikke til å ta feil av. En beundringsverdig liten sak med veldig mye lyd som man kan høre morgen og kveld. Svarttrosten er vanlig i størstedelen av Europa, og mange av dem overvintrer i Norge på vinterstid langs kysten vår. De som trekker av sted på vinteren, drar i hovedsak til Sør- og Vest-Europa. Svarttrosten finner du i hager, parker og skogholt. Den legger 4-5 egg som klekkes etter ca 14 dager. Ungene er flygedyktige etter tilsvarende tid, altså ca 14 dager. Ungene er mørk brune, og kommer til verden i reder som er plassert i busker og kratt.

svarttrost-23mai08

svarttrost-04

 

 

 

Svartspett- Dryocopus martius

  By Fugler

Svarspetten er som navnet sier svart. Hannen er rød fra nebbfestet til nakken mens hunnen bare er rød i bakhodet. Svartspetten er på størrelse med kråke og kan ved første øyekast forveksles i flukt, dog uten lydsammenligninger. For den er ikke vanskelig å høre med sin høye bankende lyd, og trommevirvel som ljomer mellom trær og kratt. Den gjemmer mat i bark, hulrom og sprekker på trærne, og den lager sine egne små huler for matforsyninger. Når den skal legge egg, lager den reirhullet sitt fortrinnsvis i osp, furu eller gran. Og et av kjennetegnene på at det er svartspetthule, er den blanke flekken det stort sett blir etter halen som den bruker som støtte når den hakker. Det er en artig skapning som ikke gir seg før den har nådd målet sitt, enten om den er på matjakt i treets sprekker, eller lager hull til eget bruk. Flere andre arter overtar neste sesong svartspettens reirhull. Svartspetten legger 3 til 6 egg, ruger dem i rundt 14 dager, og svartspettungene er klare for sin første flytur etter 25 til 30 dager.

svartspett-01-mai-08

svartspetthule

Steglevannet på Konnerud i Drammen mai 08

 

 

 

 

 

Storskarv – Phalacrocorax carbo

  By Fugler

Storskarven trives best i åpent kystlandskap, ved elvemunninger og store innsjøer hvor maten er lett tilgjengelig. Lavt vann betyr mer mat for denne storvingede og langhalsede fuglen. Den er et flott syn der den kan sitte timesvis for å lufttørke sine vinger. Den vrir seg etter vinden og ser ut til å storkose seg der den sitter med sine 90 cm fullvoksne størrelse og opptil 3 kilo tunge kropp. Storskarven legger 3-4 fire egg i fargen lyseblå, og ungene er klare til ca 50 dagers opphold i reiret etter ca 27 dager i eggene. Reiret bygges gjerne av kvister og annet trevirke den finner i nærområdet, og reiret finner man enten oppe i treet, eller på en klippehylle. De aller fleste storskarver overvintrer i Norge, men noen trekker lenger sør i Europa.

storskarv-11

storskarv-09

storskarv-3

 

 

 

Stokkand – Anas platyrhynchos

  By Fugler

Stokkand – Anas platyrhynchos som denne grasanden heter, er en veldig vanlig and som kan ses stort sett overalt hvor det finnes vann. Den eldste beviselige stokkanden som er registrert så langt er 25 år gammel, og de er omtrent 60 cm lange. I sommerhalvåret kan hannen og hunnen være like, men hunnen har mørkere nebb. Uansett hvordan man ”vrir og vrenger” på hannen, har den en fabelaktig fargesammensetting. Hunnen er noe mer beskjedent beriket med farger, men det kommer kanskje av at den legger egg stort sett langt vekk fra vann, slik at den på denne måten skjuler seg bedre enn med hannens fargespekter. Den starter å legge egg så snart is-smeltingen er i gang, antallet varierer, men 10-12 egg er vanlig. Rugingen tar 27 til 28 dager, og hunnen gjemmer reiret for hannen i denne perioden. Ungene er svømmedyktige så fort de er ute av reiret, men hannen dreper eller drukner dem i begynnelsen, dersom han kommer til. Vi har mange overvintrende stokkender i Norge, men noen individer velger likevel å ta seg en ferie i Vest-Europa.

stokkand-3

stokkand-2

 

 

 

Spettmeis – Sitta europaea

  By Fugler

Få, om noen, klarer kunststykket denne flotte krabaten klarer, nemlig å klatre nedover trestammen med hodet først. Men sine lette tripp og harde hakking i barken på matjakt så er den lett å oppdage når den er i nærheten. I sprekkene på barken leter de etter mat og den gjemmer mat. De livnærer seg i hovedsak av insekter og andre smådyr som gjemmer seg i treets bark og småsprekker. Men går ikke av veien for noen nøtter, frø og en meisebolle hvis det er tilgjengelig. Spettmeisen er mest å se langs kysten og hekker i Sør-Norge i løv og blandingsskog, gjerne i gamle store trær. Det er en relativt ”nervøs” fugl som spretter og virrer mer enn noen annen, både når den spiser og jakter på mat. Den er heller ikke spesielt vanskelig å kjenne igjen på lyden heller, den lager en gjennomtrengende fløytestrofe tui-tui-tui og enkle korte tvit-tvit-tvit lyder. Spettmeisen er for det meste i Sør-Norge hele året, men noen få trekker mot deler av Europa. Når hekketiden nærmer seg innlosjerer de seg i fuglekasser, gamle hakkespetthull eller andre egnede sprekker i trær, som fylles med barkbiter og hvor inngangen tettes mer eller mindre igjen slik at egg og fugleunger er beskyttet fra omverdenen. Den legger fra 6 til 10 egg som klekkes ette ca 15 dager. Ungene forlater reiret etter ca 25 dager.

spettmeisen-05

spettmeisen-08

spettmeis-02

Noen tips til fuglekasse finner du her…

Sothøne – Fulica atra

  By Fugler

Sothønefruens ”bjeffende” lyd kan man ikke unngå å høre om de er i nærheten, hannen har litt kortere, men like høy lyd. De hekker som oftest i grunne innsjøer som er rike på vegetasjon her i Sør-Norge, i hekkeperioden er de veldig kranglete seg i mellom og lager langt mer lyd enn de fleste andre fugler. Sothøna livnærer seg ved å spise gress, siv, insekter og snegler, og byr du den på brød eller tilsvarende så takker den alltid ja. Den skaffer seg mat ved å trekke inn på land, gjerne i grøntområder og er sjelden å se på åpent hav. Selv om det kan forekomme vinterstid langs kysten da småvann gjerne fryser igjen. De bygger sivreir inne på grunnen i beskyttelsen av vegetasjonen og legger alt fra 5 til 10 egg. De fleste av dem overvintrer langs kysten mens de resterende reiser til Vest-Europa.