Spå været selv med værtegn
Å spå været uten et eneste instrument for hånden er ikke enkelt, og mange av værtegnene som finnes fra gammelt av og fra nyere tids forskning og observasjoner, stemmer heller ikke alltid. Selv de mest moderne værstasjoner med satellittbilder og andre prognoseverktøy tar stadig ”feil” av været. Luftstrømmer, opp- og nedvinder, og andre betydningsfulle endringer gjør at det er vanskelig å forutse været 100 % til en hver tid.
De gamle værtegnene forteller om enkle ting som at når regnet nærmer seg, vil man ikke se edderkoppen komme fram for å ordne sitt nett, og at maurene tetter igjen sine dører og ganger i maurtuen sin. Ring rundt månen forteller om nedbør eller værendring. Går solen ned i et skylag i vest på en ellers klar og skyfri himmel, vil skyene trekke inn i løpet av natten og nedbørsmuligheten er stor.
Et ikke ukjent værfenomen er væromslag etter torden. Vi opplever at luften blir ”renere”, temperaturen synker og fuktigheten avtar. Det er når den kalde og varme luften møtes at vi får torden, energien som da utløses kan være kraftig og kan vare i timer. Og værtegnet for dette er som regel at luften er veldig lummer og man kan kjenne lufttrykket. Skyene danner veldig mørke og tykke lag, og en ny luftstrøm kommer gjerne inn over området. Kanskje med sterke vinder og vekslende temperaturer.
Det er også andre dyr i naturen som kan gi oss pekepinn for været i morgen, det sies at når svalene flyr høyt blir det pent vær, flyr de derimot lavt om kvelden meldes det regn. Grunnen til at de endrer høyde er at de er på insektsjakt. Og insektene endrer høyde med trykket i luften, fordi de er vare for luftfuktigheten. Når luftfuktigheten stiger, søker insektene mot luftlag med mindre fukt, da oftest i lavere luftlag, og som kjent følger da svalene etter for å få seg en matbit. Flyr svalene høyt, varsler det om pent vær dagen derpå.
Samme fenomenet finner vi hos myggen, den flyr lavere og lavere etter som luftfuktigheten synker nedover mot bakken, og du har selv kanskje opplevd at myggen holder seg i bakkenivå og ”plager” leggene dine, uten at de er opp i skulderhøyde. Dette varsler veldig ofte at nedbøren er nær. Er man i fjellet og ser sauer på beite, kan man observere at de trekker ned mot lavere områder når nedbør er i anmarsj. Det sies at de er veldig fintfølende og observerer vindøkninger og endringer i luftfuktighet tidlig, og i god tid før vær endringene skjer. De trekker ned i lavereliggende områder som kan skåne dem for vind og tåke.
Skulle du se en sort skogssnegle ute på vandring på kveldstid, varsler det om dugg eller regn i løpet av natt-timene. Det samme gjelder visst for fluer og andre flygende insekter; gjemmer de seg oppunder kledningsbord eller andre steder de kan finne ly, varsler de nedbør. Er de derimot i full vigør og ”surrer” rundt, er værutsiktene gode. Drar biene tilbake til kubene sine er det også et «godt» tegn på regn og nedbør innen kort tid, samme hvis frosken trekker på land.
Det sies også at regnfull oktober bringer stormfull desember, og at stormfull oktober varsler en mild januar måned. Kraftig vind i mars og regnfull april gir oss en flott mai måned med mye godt vær og lite vind.
Ligger det snø på trærne 25. desember varsler det om godt værår, og været den 27. desember viser oss været for den kommende måned.
Den 13. januar i snøvær kan fortelle oss at det vil komme tjue snøfall før sommerdagen 14. april.
Og slik kunne man sikkert fortsatt i det uendelige, men nå har vi litt å se etter når vi lurer på været for neste dag. Det er ikke godt å vite om alt stemmer, men kan meteorologene ta feil så kan vi også.
Lykke til med været hvor du enn måtte befinne deg!
